Å se utover seg selv
Vi er såvidt i gang med høsten 2024. For de aller fleste handler dette om å komme i gang igjen med hverdagens rytmer og gjøremål. Noen har kanskje sett frem til dette og har klare tanker og mål for hva denne høsten skal være eller bli? Andre skulle kanskje ønske å forbli i feriemodus og la humla suse noen uker til? Vel, uansett hvilket modus du er i, eller hvilke fase av livet som leves akkurat nå, kan det være en spennende og kanskje også nødvendig øvelse og stoppe bittelitt opp og tenke seg om: hva er det egentlig jeg lever for, i min hverdag, i min ferie, i mitt liv? Hva kretser livet mitt egentlig rundt?
Vi lever i tidenes mest individualiserte og selvsentrerte samfunn, og det ville være rart om ikke også vi preges av nettopp dette. Vi lever i etterdønningene av viktige, frigjørende prosesser som andre mennesker har gått foran og kjempet. Ut av pietismens klamme grep der ingen skulle tro man "var noe", og hvor kun gitte samfunnsgrupper ble gitt privilegier som utdannelse og fri utfoldelse. Men hva har vi nå havnet inn i? Det finnes som regel grøfter på alle kanter.. Kan det hende vi har havnet i en slags grøftekant der selvrealiseringen tar knekken på fellesskapet? Jeg mener ikke idealet for et menneske er selvutslettelse, langt derifra!! Men om en sunn form for selvrealisering (det å få vokse som menneske) mister fotfeste et hvert menneske trenger i fellesskapet er jeg redd vi havner på en veldig dårlig kurs. Da blir mitt liv, mine prosjekt, mine mål og min suksess hevet over fellesskapet. Først meg selv, så meg selv også meg selv igjen. Trenger jeg egentlig de andre? Trenger jeg egentlig et fellesskap?
Jeg synes på mange måter Jesus er drøyt utfordrende når han i Matteus 10.39 sier følgende:
"Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld skal finne det."
Hva er det Jesus ønsker å utfordre oss på i dette? Her jeg sitter nå, i vårt selvsentrerte og selvbevisste samfunn, med selfie-stenger til gi-bort-pris, og svette hender som krampeaktig tviholder på en eller annen drøm om alt jeg skal være i dette livet, høres det ut som om Jesus vil utfordre oss på å gå en annen vei. Slippe taket, rett og slett. Gi slipp på det som skaper ubalanse og overvekt, slik at jeg bare ser meg selv og mitt eget. Våge å velge vekk noe, for om mulig å kunne flytte blikket og se utover seg selv. For idet man mister sitt liv sier Jesus, skal man også finne det!
Jesus kom for å sette oss i frihet. Kan det ligge en nøkkel til større frihet over våre liv idet vi flytter fokus fra selvsentrert til utovervendt? Ja, hva ville skje om man tok Jesus på ordet og ikke bare levde for seg selv, men for hverandre?? Du og jeg er gitt et liv i denne verden, akkurat nå og akkurat her, av en grunn! Med en hensikt og med en mening! For noe større enn oss selv.
En av veiviserne til Strand huskirker er at vi er sendt av Jesus. Dette kalles gjerne misjon (fra latin: missio = å sende ut). Eller som jeg liker å si: Å se utover seg selv. Vi tror vi kan bli sendt til nye steder, men også til konkrete folk og situasjoner på stedet vårt, der vi allerede er. Uansett hvordan livet ser ut, eller hvor livet leves, tror vi at det å følge Jesus går hånd i hånd med det å være sendt (misjon) av Jesus. Vi tror vi er gitt et oppdrag i denne verden, vi tror vi er kalt til å se utover oss selv. Men hvordan i all verden kan man finne sin plass i dette oppdraget, både som enkeltmenneske, men også som fellesskap?
Å leve ut det å være sendt vil nok se veldig ulikt ut fra sted til sted og person til person, men under finner du 3 konkrete spørsmål vi vil utfordre deg til å stille deg selv, og fellesskapet, i høst. Ta spørsmålene med i bønnen, lytt til Gud i dette og del gjerne tanker som kommer opp med andre i fellesskapet:
Hva er «ropet» eller behovet på plassen vår?
Hvordan vil det se ut om Guds rike kom her?
Hvilken form burde det kristne felleskapet ha for å se at det skjer?
Vi tror at felleskapet vårt bør være organisert rundt misjon, altså det Gud sender oss til. Derfor er det utrolig spennende og sammen prøve å lytte til, og gå på, det Gud viser oss. Disse spørsmålene vil vi også bruke tid på når vi kommer sammen som storfellesskap denne høsten.
På denne måten håper vi at vi sammen med Gud kan bety en forskjell på stedet vårt, og gjerne andre steder!