I januar fikk jeg og Benjamin privilegiet å reise til Hawaii for å ta en DTS, en disippeltreningsskole i regi av YWAM (Ungdom i Oppdrag). Jeg hadde lenge kjent at jeg var i en kryssvei i livet, og kjente sterkt på at Gud ville at vi skulle gjøre dette. Livet hjemme, jobb og skole ble satt på vent for nå skulle vi ha fokuset på å være Hans disipler. Det vil si vi skulle få lære enda mer om Gud og være nær Ham, for så å fortelle om Han til andre. Planen var å være på Hawaii i 3 måneder for så å reise på en outreach (misjonstur) ut i verden i 2 måneder. Før vi reiste fra Norge fikk vi ordet fra Joh 15,4: «
Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.»
Det skulle nå bli en tid for å være i Ham og åndens frukter skulle modnes og vokse frem i livene våre. Når vi kom til Hawaii hadde noen av lederene fått ordene fra Kol 1, 11-14 til oss:
«og bli styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskedes Sønns rike. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.»
Lite visste vi da at begge disse skriftstedene skulle få stor betydning og forandre livene våre.
Vi opplevde raskt at vi var på rett plass når vi ankom «paradis på jord» basen i Kona som skulle bli vårt nye hjem. Og vi ble gang på gang slått ut av all godheten og kjærligheten blant våre søsken. Vi kjente virkelig at her var vår åndelige familie samlet. Vennskapene mellom brødre og søstre ble tette og vi fikk venner for evigheten!
Jeg vil også trekke frem lovsangen vi fikk oppleve. Det var helt spesielt og stå å løfte hendene og prise Gud i Ohana Court. Hver mandag startet med Lovsang på timeplanen. Det var fantastisk!
Undervisningen og all teoretisk påfyll vi fikk var så viktig. Benjamin fikk gå på Foundation school som er en slags «mini-DTS» for barn og ukens tema var bygd opp nokså likt de voksnes uke for uke. Eksempel på tema for en uke var: Guds farshjerte, høre Guds stemme, tilgivelse, Den Hellige Ånd, identitet, tankesystem og frihet. Hver uke skulle vi jobbe i vår personlige «journal» og levere den inn. Dette var et veldig godt verktøy i de ulike prosessene. Vi fikk begge mange erfaringer med Gud disse ukene. Benjamin har trukket frem tilgivelse av det temaet som ble størst for han. Han tegnet en nydelig illustrasjon i journalen sin på dette med tilgivelse. For å ta bort «skyen i livet» og helbrede det gråe hjertet må vi velge og tilgi. Dette fikk stor betydning for oss begge!
Hvordan har DTS forandra livet?
Før DTS var jeg preget av mye uro inni meg. Denne uroen førte noen ganger til depresjoner og angst. Dette forsøkte jeg på mitt eget vis å takle, og det gikk ikke så bra. Fienden hadde et hardt grep rundt livet mitt, og trykket meg ned med sine løyner.
Jeg fikk i løpet av oppholdet på DTS’en et sterkt møte med Den Hellige Ånd. Jeg ble virkelig fylt av Ånden og oppleve en frihet og helbredelse i det.
«Der hvor Ånden er, der er det frihet!» Vs 2.Kor 3,17.
Det var som om «huset mitt» fikk elektrisitet igjen etter lenge vært uten strøm. Nå var Den Hellige Ånd med meg på en helt ny måte.
Helbredelsen som kommer fra friheten i å leve i Guds kjærlighet er noe jeg håper alle får oppleve. Jeg erfarte at Ordet ble levende og at det som er skrevet faktisk skjedde:
«Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage!» Mark 5,34
Det er noe av det mest livsforvandlende jeg har opplevd med å oppleve og bli helbredet i hjerte og all kjærlighet jeg ble fylt opp med. Denne freden jeg nå kjenner er det kun Jesus som kan gi! Det var også en stor helbredelse i å omvende seg fra synd i livet. Det er det også mye frihet i. Lite visste jeg om at også tidligere generasjoners synd har påvirket mitt liv, og dette fikk jeg hjelp til å jobbe meg igjennom og bryte av. Jeg må også ta med Salme 30 for jeg kjenne meg så igjen i denne salmen.
«Jeg vil opphøye Deg, Herre, for Du har løftet meg opp. Du har ikke latt mine fiender glede seg over meg. Herre, min Gud, jeg ropte til Deg, og da helbredet Du meg. Ja, Du førte min sjel opp fra dødsriket, og Du ga meg nytt liv da jeg var i graven.»
Det var som om jeg ble fylt med nytt liv og jeg ble løftet opp. Håpet sto igjen sterkt og jeg kunne kjenne på en glede som var lenge siden jeg hadde kjent på. Jeg sier ikke at jeg fikk en «quick fix» og at jeg er «fikset» en gang for alle. Uroen kan enda komme snikende, og fienden er ikke langt unna. Men forskjellen før og nå er at jeg klarer tidligere å identifisere «angrepene» som kommer, og jeg vet da at jeg må ta på meg Guds fulle rustning for å stå i mot fiendens angrep, se Efeserene 6, 10-18. Angrepene vil komme, det er det ingen tvil om. Og jeg må igjen og igjen stå i kampen. Men jeg vet nå at jeg kan ta autoritet over fienden med Jesu kraft og da kan jeg stoppe han før det går for langt.
Det var altså smertefulle prosesser å gå gjennom på DTS’en. Jeg fikk jobbet meg gjennom en del vonde opplevelser fra fortiden min som jeg fikk bryte av og prosessert. Jeg fikk også ta et oppgjør med en del løyner og løyntanker. Noen løyner hadde plantet seg allerede i barndommen, og har preget meg hvordan jeg ser på megselv og hvordan jeg ser på Gud. Det var viktig at disse løynene ble identifisert slik at jeg steg for steg kunne få erstatte de med sannheter fra Guds ord. Paulus sin bønn om kraft i Efeserbrevet 3, 17:
«At Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.»
Det er min bønn at Jesus må slå seg ned og bo i mitt hjerte. Jeg vil si jeg opplever å være rotfestet og grunnfestet i Han og da tenker jeg at jeg er i god jord. Så må jeg sørge for å gi næring til dette slik at det kan vokse frem flere frukter. Jeg vil ha enda mer av åndens frukter.
Før:
Etter:
Disse plakatene laget vi i klassen og beskriver mitt liv før og etter det sterke møte med Den Hellige Ånd. Jeg opplever nå at jeg har fått en ny gnist og at jeg er «pålogget» livet med Gud som hans datter. Min relasjon til Gud er mer lystbetont enn plikt jeg har følt på før. Jeg vil være nær Ham som er kilden. Og det gjør at jeg bruker mer tid å lese bibel og bønn enn før. Det er skapt en lyst i meg til å ha denne relasjonen! Jeg sier ikke at jeg ber og leser i timevis, det varierer fra dag til dag. Men jeg opplever det som viktig å bruke tid sammen med Han. Noen dager er det også godt å bruke lovsang til og «logge på». Det finnes så mye flott lovsang som kan hjelpe meg på rett fokus.
Vi er ikke skapt for å være alene. Fellesskapet er også en viktig faktor for å holde kristenlivet varmt. På Hawaii møtte jeg virkelig mine brødre og søstre fra hele verden. Men jeg er også svært takknemlig for huskirken min hjemme i Norge. De bad for meg under hele oppholdet og har virkelig vært en god støtte! Jeg kunne ikke vært uten Strand huskirker! Kirken er Jesu brud. Her vil jeg vie min tid fremover!
Alt har sin tid
«Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen» Forkynneren 3,1
Pga korona-epidemien ble alle outreacher avlyst fredag 13.mars. Det var selvfølgelig veldig trist, men vi skjønte raskt at det var det beste å bare komme seg hjem til Norge igjen. Vi ankom Norge 17.mars etter 10 uker i Hawaii og er uansett evig takknemlig for de ukene vi fikk! Vi er innstilt på å gjøre en outreacher ved en annen anledning. Nå har det vært tid for å søke Guds ansikt (Salme 105,7) og være nær til Ham og ha blikket festa på Han. Gud som vil fremdeles gi oss håp og fred. Han er den samme i dag, og Bibelens løfter står enda fast. Det er som om livet er litt på vent, men det er viktig å være tilstede i livet. Hva skjer med oss når vi bare skal være og ikke gjøre? Jeg tror vi har mye å lære fra historien om Marta og Maria i Lukas 10,38-42. Jesus sier at Maria har valgt den gode del. Han sier det handler ikke om hvor mye vi strever, steller og styrer og gjør oss uro med ting. Men at vi velger det rette. Jeg vil velge og ha Jesus som mitt fundament og forsøke å være som Maria, men det er ikke bare lett heller når samfunnet og alle aktivitetene åpner opp igjen og tar fokuset vårt. Da må jeg bare minne meg selv på hva Jesus sier er den gode del.
Jeg er på ingen måte noen ekspert, jeg er fremdeles et menneske av kjøtt og blod. Det er fremdeles ting å jobbe med og det er en livslang prosess det å leve som etterfølger av Kristus. Jeg har erfart at jeg må ta opp mitt kors hver dag. Det er en daglig omvendelse. Jesus sier til oss i Mark 8,34-35
«Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge etter meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det.»
Dette utfordrer meg til å legge ned mitt eget, sånn at Han kan vokse frem. Alt i alt var DTS en gave fra Gud! Jeg er så takknemlig for at Gud kalte oss til å ta en DTS! Jeg vil avslutte med Hverdagsbibelens oversettelse av 2.Kor 1,20
«For alle de løfter som Gud har gitt oss mennesker, blir oppfylt for oss på grunn av Jesus. Gjennom Jesus har Gud gitt oss sitt «ja», og når løftene går i oppfyllelse får Gud ære – alt dette skjer ene og alene på grunn av Jesus!»
Gud Velsigne og være med dere alle i denne tiden!
Arne Dalehaug 
Så er det selvfølgelig huskirker og radargrupper som treffes regelmessig utover dette. Har du lyst til å være med i en huskirke, ikke nøl med å ta kontakt
Helene Grødem 
