Bønneuke og sendefest i august – ny dato

NB! Bønneuken har blitt flyttet fra uke 32 til uke 33. Det vil si at bønneuken nå blir 10.-16. august.

«Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takksigelse. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.» – Filipperbrevet 4:6-7.

Da Jesus døde på korset, revnet forhenget inn til det aller helligste. Det vil si at Gud ikke bare er inne i det aller helligste, men Han er blant oss. Vi kan være i Hans nærvær, og vi kan snakke med og lytte til Han. Som vi leser i Filipperne så ønsker Gud at vi skal komme til Han med alt istedenfor å gå å bekymre oss.

Høsten er en tid der mange går inn i noe nytt. Derfor ønsker vi å sette av en uke der vi kan søke Gud, be, lytte, lovsynge og bare være i Hans nærvær. Uke 33 blir det derfor bønneuke. Det vil si att det blir åpent på bedehuset fra 10.00-22.00 mandag til søndag. Her blir det forskjellige bønne-stasjoner, det blir satt opp stoler så en kan sitte å bruke tid alene med Gud i bønn og Bibel, og det blir mulighet for forbønn. Hver kveld kommer det til å bli lovsang og bønnemøte 20.00. Bønneuken blir startet med sendefest på mandag kveld.

Vi ønsker at bønneuken skal være en plass der alle føler seg velkomne til å komme innom for å be, lese i Bibelen og slappe av sammen med Gud enten det er for 5 minutt eller 5 timer.

Bønnedag i påsken

De tingene man ofte forbinder med påske er snø, ski og kvikklunch. Men dette burde ikke være hovedfokuset vårt i påsken. Påsken handler om så mye mer. Det er pågrunn av det Jesus gjorde i påsken vi idag kan vær kristne og ha ett personlig forhold med Gud, det er lett å glemme dette oppi all planleggingen av maling av påskeegg og skiturer. Vi ønsker derfor å sette av en dag i påsken til Bibel, bønn og lovsang.

Tirsdag 31.mars blir det bønnedag på bedehuset. Det kommer til å være åpent fra klokken 10.oo. Vi ønsker att dette skal være en plass der folk vil komme innom for å bruke tid med Gud, det kan være med bønn, Bibel lesing eller bare å sitte ned for å slappe av i Guds nærvær, det vil også bli mulighet for forbønn om noen ønsker det. Klokken 19.00 vil det bli lovsang, der vi ønsker å sette fokus på Gud, å prise Han for hvem Han er.

hjemmeside_bønn

ALLE er hjertelig velkommen til å komme innom, enten det er for 10 minutt eller 5 timer.

Administrasjonsmedarbeider ønskes

I forbindelse med diverse administrative oppgaver i Strand Huskirker ønsker vi en person som kan hjelpe til på kontoret noen timer i uken. Du vil jobbe tett med Kjetil Andersen og resten av staben. En vil få mulighet til å bidra inn i et viktig arbeid i et godt miljø. Oppgaver er blant annet (men ikke begrenset til):

• Hjelpe stabsleder med oppdatering av hjemmeside og facebookside
• Hjelpe stabsleder med det praktiske rundt arrangement i regi Strand Huskirker (storsamling, weekend o.l)
• Koordinere oppfølging av ledere
• Skrive referat etter stabsmøter
• Hjelpe stabsleder i andre diverse administrative oppgaver

En bør kunne møte 2-4 timer i uken på dagtid. Arbeidet er på frivillig basis.

Ta kontakt med Kjetil på kjetil@strandhuskirker.no eller på 920 10 278.

Skiweekend til Hemsedal

Strand huskirker og ungdomsarbeidet i Bedehuskirken inviterer igjen til weekendtur i Hemsedal 2015! Det blir fem dager bestående av busstur, sosialt samvær, skitrekk og møter på kveldene. Turen er for alle fra 8. klasse og oppover.

Turen er fra tirsdags morgen 17. februar til lørdag 21. februar. Vi overnatter på KRIK høyfjellssenter, hvor vi har overnattet tidligere. Her får vi fantastisk oppvartning med god mat og gode lokaler. Onsdag, torsdag og fredag står vi i trekket. Det er mulighet for å leie ski for de som ikke har dette. Sjekk ut http://www.skistar.com/no/Hemsedal/Skileie/Priser-skileie/ for priser.

Prisen ligger på 3500,- for en liten uke der mat, overnatting, transport og skikort for 3 dager er inkludert. Søskenprisen for søsken nr. 2, 3, 4 etc. er 2700,-.

Ta kontakt med Susanne Fasseland (Bryne) eller Lars Midtbø (Strand) hvis det er noe dere lurer på. Infobrev med praktiske opplysninger som avreisetidspunkt og pakkeliste blir sendt ut når turen nærmer seg.

Susanne Fasseland: 45416098

Lars Midtbø: 988 05 289

10689461_10205354303513914_7708686358269929462_n

Er vi åndelige nok?

«Jesus gråt» (Joh 11.35). Dette er Bibelens korteste vers. Og det inngår i en interessant situasjon. 9 vers senere har Jesus vekket opp sin døde venn Lasarus. I noen vers før leser vi også at Jesus ble «opprørt og rystet i sitt innerste». I beretningen om Lasarus får vi et godt innblikk i Jesu to naturer. At han var 100% menneske med de følelsene han her viser og 100% Gud med at han vekker Lasarus opp fra de døde. Videre i teksten ønsker jeg å bruke blant annet Jesus som eksempel på hva sann åndelighet er og hvordan vi har en tendens til å gjøre det innviklet for oss selv.

Det er ikke bare i fortellingen om Lasarus at vi ser Jesus viser følelser. Han ble redd og ble oppgitt over sine venner i Getsamane (Luk 22 39-46), han ble sint på dem som drev handel i templet (Mark 11.15ff) og på disiplene som ville jage barna bort (Mark 10.13ff). Han viste glede og jublet (Lukas 10:21) Jesus viste de samme følelsene som vi kjenner på daglig. Det som også er verdt å merke seg er at Johannes og de andre som skrev ned evangeliene syntes at dette var verdt å ta med. Når Jesus vekker opp en mann fra de døde mener altså Johannes at det er på sin plass å nevne at han var oppskaket og at han gråt. Hva kan vi som enkeltmennesker og menighet lære av dette?

Det har til alle tider vært slik at mennesker som er tett på hverandre blir påvirket av hverandre. Dette fører etter hvert til at det skapes noe vi kan kalle en kultur; et sett av regler og normer (gjerne uskrevne) som en føler en bør følge for å være del av felleskapet. Dette gjelder også kristne felleskap, og vi i Strand Huskirker er ikke noe unntak. Hvordan forholder vi oss da til at vi er mennesker skapt i Guds bilde, at vi har de samme følelsene som det Jesus viste når han vandret rundt på jorden? Tar vi på alvor at ikke alle er som meg selv? Og at vi alle går gjennom ulike perioder I livet som vi opplever ulikt?

Dersom vi leser Salmene i GT ser vi at følelsene til salmistene virkelig får utløp! De roper ut det de føler, og det til ingen ringere enn Gud! Det er befriende å se ærligheten i bønnene. Vi ser også at Jesus flere ganger henvender seg til Far, eller henviser til Skriften både når han lovpriser, er sint eller i sorg. Forfatter og veileder Magnus Malm sier i et intervju med avisen Dagen (08.04.2014) at «Men så si det til Gud da! Its OK to disagree with God. Ikke gruble over det ondes problem, for det vil aldri bli løst. Si til Gud hva du synes om dette og se hva som skjer.» Jeg tror noe skal vi ta på alenerom med Gud, en god venn eller en sjelesørger. Alt passer ikke å ta foran mange folk. Det er likevel viktig at vi ikke tar på oss «masken» åndelighet når vi går ut blandt folk Og det er like viktig at vi ikke skaper en kultur hvor noen føler dette er nødvendig.

En slik falsk åndelighet er en felle, eller kall det en grøft, kristne har gått i og står i fare for å gå i til alle tider. Vi har en motstander som ønsker å få oss til å spore av, og hva er vel ikke da bedre enn å bruke det mange søker etter, å være eller bli reknet som åndelige? I dette har det opp igjennom tidene blitt laget mange idealer av; hva som er åndelig. Hva som er rammen for hvilke følelser som skal vises og hvordan en skal opptre. I vår tradisjon kan vi trekke frem retninger av den pietistiske arv som har satt spor til våre dager. Pietismen hadde med seg mange gode og viktige trekk men i mange tilfeller ble det åndelige idealet at en skulle være alvorlig og seriøs i møte med Vår Herre. Og dette ble egentlig malen for live tellers også. Det ble ikke gitt rom for de ekte følelsene. En kultur som dette skaper ofte en motkultur og det vil mange si har skjedd her også. Idealet har fått fra å være alvorlig og seriøs til at en skal være glad og fornøyd, en «glakristen». Helst hele veien. Tanken er bra, men gir det noe mer rom for oss mennesker å være dem vi er fullt ut? Mellom disse ytterpunktene kan en finne mange eksempler på det samme. Så hva er da riktig? Og hvor står vi som menighet?

Jeg har ingen fasit. Men jeg tror at jeg har noen gode tanker, som gjelder for meg og deg som enkeltmenneske og oss som et felleskap. RESPEKT for at vi er ulike og gjennomgår ulike perioder. Det er ikke nødvendigvis noe galt med noen om de ikke hopper og spretter og smiler. Eller om de hopper og spretter og smiler. Vi er mennesker, skapt i Guds bilde. ÅPENHET for at om du ønsker å sitte, lytte og slappe av, strekke hendene i været eller danse så er det greit. YDMYKHET for vi selv ikke ser hele bildet, og trenger andre, vi er alle ulike lemmer på Krisi kropp. Noen ganger skal vi trøste, noen ganger trenger vi å bli trøstet. Og ikke minst FRIMODIGHET til å være den vi er skapt til å være, å la andre være den de er skapt til å være. Det er ekte åndelighet: å være den Gud har skapt en til å være. I rammen Gud har satt, ikke rammen til mennesker. Og samtidig med dette fortsette å ha en kultur der det er åpenhet for å bli utfordret og til å trø utenfor sin komfortsone, i tiltro til at Gud bærer.

På spørsmål om måter vi kan miste oss selv på svarer Malm «Et spor er falsk åndelighet når du avstår fra din vilje, følelser, kropp eller fornuft».

Åpner vi for en kultur der alle kan slappe av med å være den Gud har skapt dem til, i Hans ramme?