Årsfest

På fredag 30 mars kl 20.00 skal me ha årsfest på Jørpeland Bedehus. Dette gjer me for å oppsumere året og feire den Gud er og det han gjer. Me håper at alle som er med i huskirkene kommer og er med og ferier sammen:) Det blir lovsang, litt undervisning, litt oppsumering og drømmer for det som ligger foran. kom, kom:)

Mye har skjedd i året som har gått som er verdt å feire. Noen har kommet til tro, vi har kommet i konktakt med flere tennåringer, asylsøkere, muslimer, rusavhengige og andre folk vi har relasjoner med. Vi har startet opp flere huskirker, hatt flere GPS kurs, fått bussen “på hjul”, startet med ungdomdmøter osv.

 

Det at aktivitetsnivået er stort betyr ikke at Guds rike nødvendigvis går fram. Me kan styre på med mye uten at Gud får gjøre noe, derfor er min bønn og håp for Strand at me får lytte til det Gud gjer og har på hjerte sitt å gå i det han har lagt klart, det som behager han og hans rike. Det er jo den store forskjellen på å gå i egen kraft elle å gå i Guds kraft. Det eneste som skjer når me øker aktivitetsnivået er at me blir mer travle og opptatt. Det virker ikke som om Jesus hadde det speielt travelt når han gjekk her på jord, selv om han var enormt målbevist og tydelig på ka han ville og koffer han var her og hvordan han skulle prioritere. Han hadde tid for det som spontant dukket opp, samtidig som han kunne prioritere vekk ting viss det ikke tjente oppdraget hans.

 

Matt 15, 21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»

 

Alt handler om hvem me er sendt til, hvem Gud sender oss til og prioritere livene våre rundt det.

 

Selv om det har skjedd gode ting dette året har desverre også mange sluttet å følge Jesus, sluttet i huskirker, satt Jesus på vent, eller bevisst tatt avstand frå et liv med Gud. Det er sikkert mange grunner for det, som er til ettertanke på for oss kristne og de som velger han vekk. Jesus beskriver helt tydelig at det vil være slik, han sammenligner det med når en mann sår såkorn faller ikke alt i god jord, noe faller på hard jord, grunn jord og noe blandt ugress. Mange har det siste året vært igjennom litt tung, krevende og kanskje litt tørr tid det siste året der ting ikke nødvenigvis føles bra å følge Jesus. Eg trur at Gud går dypere med oss i slike perioder der ting blir tatt litt fra oss, og eg trur at det Gud vil gjer i en slik periode er å bygge en sterkrere identitet i oss hvem vi er i Jesus,som kristne. Slik at vårt fundament og måte å se livet rundt oss på er ikke utfra hva vi gjør, hvordan vi ser ut osv, men hvem vi er i Jesus. Hvem vi er vil derfor ha sitt utgangspunkt i hvem Gud er, og dette oppmuntrer meg enormt, frodi Gud er god, han er herre over alle ting, alt er av han og ved han og til han, han være ære i evighet.

 

Gud har ikke gitt oss opp, han er den som holder pakten, han ønsker mer enn oss å se sitt rike komme i Strand. Eg ønsker at han får sin vilje med mitt liv, at eg kan få leve i lydighet mot han å hans ord. Gud e god.

 

Rom 15, 17-19 I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud. Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning, ved mektige tegn og under og ved Åndens kraft, slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristi evangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria(Strand)

 

Av Kristian Landro

Skiweekend i Hemsedal

Fra onsdag 22. feb til søndag 26. februar var hele 95 ungdommer fra Strand og Bryne i Hemsedal. Det viste seg å være en fantastisk gjeng som reiste i lag. Vi var 53 stk som reiste fra Strand og hadde en egen buss som vi kjørte opp. Veien gikk om Bergen, Voss og Aurlandtunnelsen, så det ble en lang tur opp. Fremme ved KRIK Høyfjellssenter ventet nydelig mat.


Vi fikk fantastisk oppvertning på KRIK Høyfjellssenter!
 


Et eksempel på den gode maten vi fikk servert :)

 

Vi fikk to fine dager i trekket, uten noen større skader. Det eneste som var dumt var at den ene dagen var trekket stengt, men det virket ikke til å legge en demper på gjengen. Hjemme på senteret ble det dratt i gang leker, film og noen laget hopp utenfor. Så det skulle ikke mangle på aktiviteter å finne på. Det som definerte turen var godt humør, god stemning og Guds nærvær.

 
Møtene som vi hadde på kvelden var helt spesielle. Gud var virkelig tilstede og møtte oss, gjennom lovsang, tale og vitnesbyrd. Mange kom til forbønn og ville ta steg nærmere Gud. Dette må feires :)  Selv om vi var to forskjellige gjenger, fra Bryne og Strand, var det null problem. Det var en stor styrke å ha med de fra Bedehuskirken på Bryne og det er oppmuntrende å være sammen med ungdommer som er på samme reisen som vi er.
 

Kjartan Aano talte ene kvelden om forskjellen mellom «tradisjon og relasjon»
 


Disse tre var enormt gode til å lede lovsang alle kveldene!
 


På turen hjem hadde vi en pause på grunn av kolonnekjøring. Den ble nyttet «godt».

 

– Lars Rødne Midtbø

Misjonalt fellesskap

Jeg har blitt bedt om å bidra med å skrive i huskirkebloggen, noe som for meg er nesten mission impossible, men om jeg hadde sagt nei hadde jeg samtidig motbevist mye av det jeg selv har tenkt å skrive om her…Det blir litt løse tanker, og dere får bare leve med at det er en utfordring å finne den røde tråden… ;-)

 

Hvorfor danner vi fellesskap, hva driver oss til å starte opp og hva er målet for fellesskapet eller prosjektet. Gud har kalt oss til å være sammen med ham, ikke til å gå ut. Å gå ut er en befaling til de som er med Jesus, ett resultat av samvær med Gud.

 

Mange av oss er skeptiske til dette å gå ut. Man føler seg gjerne ikke trygg nok, og føler at en mangler kunnskap til å gi evangeliet videre.Det er alltid noen i menigheten som er bedre til å snakke, som lever ett mer helhjertet liv med Gud, eller som er mer frimodig og bedre til å møte nye mennesker enn oss selv.

 

Den type tenking kommer ikke fra Gud…

 

For det er nettopp når vi er svake og skrøpelige og gjør oss selv avhengige av Guds hjelp, at ting kan skje, ikke på grunn av oss, men på grunn av ham. I vårt samfunn er dette kanskje noe av det vanskeligste å forstå og innrette seg etter. Vi lever i ett land hvor vi er beskyttet på alle mulige måter, og bønnen; ”gi oss vårt daglige brød” gir liten mening for oss.

 

Hverdagen består for mange av oss i å sikre seg og sine både økonomisk og sosialt gjennom utdanning, karriere og eiendeler som hus, hytte, bil og båt. Vi er oppflasket til ikke å begi seg ut på noe uten den rette erfaringen, kompetansen eller utdanningen. (han skal gi oss det vi trenger når vi går – ta med kun det du går i (Lukas 10,3-4)).

 

Jesus sin måte å gjøre disipler på derimot, var å sende dem ut på oppdrag før han, når de kom tilbake, lærte ham dem teorien i det de nettopp hadde gjort. Dette fordi de da ville være desperat avhengige av guds kraft og inngripen. Vi trenger å sette oss selv i flere situasjoner hvor vi er helt avhengige av guds kraft, for uten det vil vi ikke være i stand til å se hva Gud gjør rundt oss, og kanskje verst av alt, vi gir ikke plass i oss selv til at Gud kan virke.

 

Gud ønsker at vi skal ta oss av hans minste. Hans minste befinner seg over hele verden, både der ute og på Jørpeland. Hvem legger Gud på hjertet ditt? Skal du gå alene eller sammen med noen andre, f.eks fra huskirken din? (Jesus sendte to og to eller tre og tre, f.eks Lukas 10, 1)

 

Vi er en gjeng som hver mandag spiller fotball, bordtennis, diverse brettspill eller bare drikker te og kaffe sammen med de som vil av asylsøkere og innvandrere i strand. Dette gjør vi fordi vi tror Gud har sagt at disse er noen av hans minste i vårt nærområde. Det finnes mange andre å ta seg av, men Gud har lagt disse menneskene på hjertene våre. De fleste av disse er muslimer og kjenner ikke Jesus som Guds sønn, men som en profet.

 

Islam er en religion skapt 600 år etter kristus med tydelig røtter i gamle testamentet. Det er derfor vanskelig å argumentere eller diskutere mot muslimer ettersom hele religionen deres er skapt ut fra å være en “bedre” religion enn kristendommen.Vi har verken kunnskapen eller evnen til å overbevise dem til å ta imot Jesus som sin frelser, men håper at vi skal kunne plante ett ørlite frøhos dem gjennom det vi gjør, at det frøet er Jesus, og vi kan ikke annet enn å stole på at Jesus selv gjør den virkelig store jobben med å omvende dem.

 

Vi tror at bønn er en viktig del av det å la gud få lov til å virke, og derfor samles vi i bønn før hver av disse samlingene. Vi setter også stor pris på at folk kan be for disse menneskene hjemmefra eller i sitt fellesskap. Det blir nok mye fokus på dette i mine blogginnlegg, men det får dere bare tåle, og hvis ikke kan dere bare unnlate å lese ;-)

Ønsker dere alle Guds fred.

Av: Andres Jøssang.

Hilsen fra Mali

Hei alle sammen der hjemme i Norge! … Møyfrid er I hagen. Mennesker kommer innom og spør etter Møyfrid og jeg må gang på gang si det som det er at hun er i hagen. Store vekster og små vekster. Damene i kirken har gått sammen om en hage, så da er det bare å stille opp. De prøver å tjene inn penger slik at de kan dra på kvinneleir, så det er bra! Kristian er hjemme og sier til mennesker at Møyfrid er i hagen. Ellers finner du han strevende med Kassonkespråket i ei hengekøye mens han hører det nye testamentet på kassonke.

Hva skjer’a?? Vi er inne i en tid med spenninger i Mali. Noen har sikkert hørt om uroligheter i nord og i hovedstaden. For å forklare enkelt er det i nord tidligere leiesoldater for Gaddafi som har kommet tilbake til Mali. Disse deltar nå i en gammel konflikt i dette området. President Amadou Tomani Traore (ATT) har fått krass kritikk for behandlingen hans av denne saken, blant annet at han har sendt militæret inn for å ordne opp uten å sende med våpen. Dette blir det demonstrasjoner mot. I en tid med matvaremangel og kommende presidentvalg i april er det for tiden en litt spent situasjon. MEN: dette er langt fra der vi holder til. Her går livet sin rolige og vante gang, og de jeg har pratet med på telefon vet at i alle fall hanen vår ikke bryr seg særlig om politikken. Ellers er det veldig kjekt at radioen har begynt å sende det nye testamentet som vi har fått på lydfil. Foreløpig er det hver søndag. Når jeg gikk hjem fra kirken om søndagen og forbi markedet, stod en radio med Matteusevangeliet på full guff. Til slutt..

Om fredagen hadde vi jaktgruppe igjen. 3 nye var med, dette er en gruppe som tidligere misj. Jan Sanden startet. Vi går på jakt og etterpå spiser vi det vi har fått eller bare makaroni hvis det ikke ble noe særlig. Etter dette leser vi fra Bibelen,synger og prater sammen. Ofte 7-8 stk som er sammen. Denne gangen gikk vi bare en kilometer utenfor landsbyen. Det var god stemning når han ene kom tilbake med et middels stort kattedyr (ikke utrydningstruet). Så denne fredagen ble det nok av kjøtt i gryta, og Møyfrid er fornøyd

Hilsen Møyfrid og Kristian

Dersom noen har lyst å støtte arbeidet er kontonummeret: 1503.02.13537 (merk med ”arbeidet blant kassonkeene” eller ”Møyfrid og Kristians arbeid”)

Misjon i Romania

I månedsskiftet juni/juli reiste omtrent 20 ungdommer fra Strand huskirker på misjonstur til Romania. Dette var en misjonstur arrangert av Ungdom i Oppdrag. Konseptet heter Mission Adventures, og tar sikte på å invitere menigheter på tur for å få en smak av misjon.

 

Etter 3 dagers forberedelsestid på skjærgårdsheimen, Flekkerøy, med god undervisning og teambuilding, bar det av sted med fly og buss.  Vi flydde fra Gardermoen til Budapest, og hadde en ti timers busstur fylt av forventning, lovsang og god stemning.  I Romania ble vi godt mottatt av en Ungdom i Oppdrag-base.

 

Vi arbeidet mye i sigøynerlandsbyer der fattigdommen var stor. Det var sterkt for oss å møte familier som knapt kunne brødfø sine små. I Sigøynerlandsbyene var vi involvert i arbeid med barn og unge med lek, drama og sang.  Vi fikk også være med å velsigne en familie med 12 barn, ved å bygge på det lille huset deres. På Ungdom i Oppdrag-basen vi bodde på, fikk vi ta del i litt av kulturen, ved å spise maten deres, lage mat, i tillegg til praktisk arbeid rundt på tomten.  I løpet av turen reiste vi også rundt i ulike kirker hvor vi hadde andakter, lovsang, vitnesbyrd og drama.

 

Romania var sterkt rammet av finanskrisen, flere høyt utdannede personer stod arbeidsløse.  Hele 90% av det rumenske folk tilhører kristne kirkesamfunn, 80% tilhører Den rumensk-ortodokse kirke, og 10% er protestantiske og katolske. Problemet i Romania, som i Norge, er at de ikke er disippelgjorte.

 

De levende kristne vi jobbet tett på var mismodige og syntes arbeidet blant de ortodokse var tungt. Vårt besøk var en stor velsignelse for dem, noe de uttrykte både i ord og handling.

 

VI ble selv også veldig oppmuntret og velsignet på denne turen, da Gud møtte oss sterkt. Vi opplevde både helbredelser, styrke, mot, enhet og kjærlighet fra vår gode Far.

 

Her er et vitnesbyrd fra Kristine Knudsen:

Fattig Og Rik

Når vi var i Romania hjalp vi en del til og var mye sammen med de fattige Sigøynerne. Og denne turen har virkelig åpnet mine øyne til de fattige.

 

For Sigøynere er veldig fattige, har nesten ingenting, og det er veldig vanskelig for de å få jobb for andre mennesker ser ned på de.

 

Vi var i en Sigøynerlandsby, og der hjalp vi en familie og bygge på huset de sitt. De foreldrene som bodde der hadde tolv barn, og huset bestod av ett rom, det rommet var på same størrelse som lekehytta vår hjemme. Det jeg syns var fantastisk å se var at de var så glade, de var veldig takknemmelige for det de hadde.

 

Vi som har penger og kan kjøpe det vi vil, vil bare ha mer og mer, og vi blir aldri fornøyde. Mens de som er fattig har nesten ingenting men er likevel så takknemmelig og glad for det de har. Noen av de viste oss ett bilde som de var så stolte av, at de hadde et bilde på veggen. Det tenker ikke vi over engang. Bare det å ha maling eller et bilde på veggen var fantastisk for de.

 

Ordspråkene 28:6 Bedre å være fattig og hel i sin ferd, enn å være rik og gå krokveier.