Pulsen stiger, kroppen spenner seg og mulighetene for å vende tilbake er borte. Nå skal det skje. Jeg har fått åpenbart at Jesu’ andre komme til jorda er noen få timer unna, og jeg må gjøre meg klar til å møte han som er min skaper og dommer. Jeg er fylt av ærefrykt. Alt jeg satte min lit til her på jorda betyr plutselig svært lite. Penger, jobb, eiendeler, planer og utdannelse – hvilken nytte har jeg av det nå? Jeg kjenner et ubehag over hvordan jeg har forvaltet det oppdraget og de mulighetene Gud har gitt meg. Tok jeg det Gud sa på alvor? Hvordan brukte jeg tida mi? Jeg kjenner at hjertet er delt – jeg har jaktet på det verden har å tilby samtidig som jeg har ønsket å følge Herren. Nå er det for sent å endre de livsvalgene som ble gjort. Jeg er ikke lenger så sikker på at jeg vil bli møtt med ordene “Det er bra, du gode og tro tjener”. Plutselig våkner jeg.

Jeg reiser meg opp i senga og konstaterer, med lettelse, at det hele var en drøm. I natt er ikke natten jeg skal fram for Kristi domstol. Ånden minner meg om disse ordene fra 2 Timoteus vers 15: Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte. 

Jeg legger meg til å sove igjen, glad for at jeg igjen skulle få arbeide for Høstens Herre. Hele opplevelsen er en oppvekker, en motivasjon til å fullføre løpet som er lagt forran meg.

Noen vers å lese: Matt 6:19-20, 1Kor 3:11-15 og Matt 25:14-46.

Noe å snakke om: Lever vi som om Jesus mente det han sa? Hvor er det Jesus ønsker å lede oss i dag, som vi ikke går?