En livsforvandlende reise

I januar fikk jeg og Benjamin privilegiet å reise til Hawaii for å ta en DTS, en disippeltreningsskole i regi av YWAM (Ungdom i Oppdrag). Jeg hadde lenge kjent at jeg var i en kryssvei i livet, og kjente sterkt på at Gud ville at vi skulle gjøre dette. Livet hjemme, jobb og skole ble satt på vent for nå skulle vi ha fokuset på å være Hans disipler. Det vil si vi skulle få lære enda mer om Gud og være nær Ham, for så å fortelle om Han til andre. Planen var å være på Hawaii i 3 måneder for så å reise på en outreach (misjonstur) ut i verden i 2 måneder. Før vi reiste fra Norge fikk vi ordet fra Joh 15,4: «

Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.»

Det skulle nå bli en tid for å være i Ham og åndens frukter skulle modnes og vokse frem i livene våre. Når vi kom til Hawaii hadde noen av lederene fått ordene fra Kol 1, 11-14 til oss:

«og bli styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskedes Sønns rike. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.»

Lite visste vi da at begge disse skriftstedene skulle få stor betydning og forandre livene våre.

Vi opplevde raskt at vi var på rett plass når vi ankom «paradis på jord» basen i Kona som skulle bli vårt nye hjem. Og vi ble gang på gang slått ut av all godheten og kjærligheten blant våre søsken. Vi kjente virkelig at her var vår åndelige familie samlet. Vennskapene mellom brødre og søstre ble tette og vi fikk venner for evigheten!

Jeg vil også trekke frem lovsangen vi fikk oppleve. Det var helt spesielt og stå å løfte hendene og prise Gud i Ohana Court. Hver mandag startet med Lovsang på timeplanen. Det var fantastisk!

Undervisningen og all teoretisk påfyll vi fikk var så viktig. Benjamin fikk gå på Foundation school som er en slags «mini-DTS» for barn og ukens tema var bygd opp nokså likt de voksnes uke for uke. Eksempel på tema for en uke var: Guds farshjerte, høre Guds stemme, tilgivelse, Den Hellige Ånd, identitet, tankesystem og frihet. Hver uke skulle vi jobbe i vår personlige «journal» og levere den inn. Dette var et veldig godt verktøy i de ulike prosessene. Vi fikk begge mange erfaringer med Gud disse ukene. Benjamin har trukket frem tilgivelse av det temaet som ble størst for han. Han tegnet en nydelig illustrasjon i journalen sin på dette med tilgivelse. For å ta bort «skyen i livet» og helbrede det gråe hjertet må vi velge og tilgi.  Dette fikk stor betydning for oss begge!

 

Hvordan har DTS forandra livet?

Før DTS var jeg preget av mye uro inni meg. Denne uroen førte noen ganger til depresjoner og angst. Dette forsøkte jeg på mitt eget vis å takle, og det gikk ikke så bra. Fienden hadde et hardt grep rundt livet mitt, og trykket meg ned med sine løyner.

Jeg fikk i løpet av oppholdet på DTS’en et sterkt møte med Den Hellige Ånd. Jeg ble virkelig fylt av Ånden og oppleve en frihet og helbredelse i det.

«Der hvor Ånden er, der er det frihet!» Vs 2.Kor 3,17.

Det var som om «huset mitt» fikk elektrisitet igjen etter lenge vært uten strøm. Nå var Den Hellige Ånd med meg på en helt ny måte.

Helbredelsen som kommer fra friheten i å leve i Guds kjærlighet er noe jeg håper alle får oppleve. Jeg erfarte at Ordet ble levende og at det som er skrevet faktisk skjedde:

«Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage!» Mark 5,34

Det er noe av det mest livsforvandlende jeg har opplevd med å oppleve og bli helbredet i hjerte og all kjærlighet jeg ble fylt opp med. Denne freden jeg nå kjenner er det kun Jesus som kan gi! Det var også en stor helbredelse i å omvende seg fra synd i livet. Det er det også mye frihet i. Lite visste jeg om at også tidligere generasjoners synd har påvirket mitt liv, og dette fikk jeg hjelp til å jobbe meg igjennom og bryte av. Jeg må også ta med Salme 30 for jeg kjenne meg så igjen i denne salmen.

«Jeg vil opphøye Deg, Herre, for Du har løftet meg opp. Du har ikke latt mine fiender glede seg over meg. Herre, min Gud, jeg ropte til Deg, og da helbredet Du meg. Ja, Du førte min sjel opp fra dødsriket, og Du ga meg nytt liv da jeg var i graven.»

Det var som om jeg ble fylt med nytt liv og jeg ble løftet opp. Håpet sto igjen sterkt og jeg kunne kjenne på en glede som var lenge siden jeg hadde kjent på. Jeg sier ikke at jeg fikk en «quick fix» og at jeg er «fikset» en gang for alle. Uroen kan enda komme snikende, og fienden er ikke langt unna.  Men forskjellen før og nå er at jeg klarer tidligere å identifisere «angrepene» som kommer, og jeg vet da at jeg må ta på meg Guds fulle rustning for å stå i mot fiendens angrep, se Efeserene 6, 10-18. Angrepene vil komme, det er det ingen tvil om. Og jeg må igjen og igjen stå i kampen. Men jeg vet nå at jeg kan ta autoritet over fienden med Jesu kraft og da kan jeg stoppe han før det går for langt.

Det var altså smertefulle prosesser å gå gjennom på DTS’en. Jeg fikk jobbet meg gjennom en del vonde opplevelser fra fortiden min som jeg fikk bryte av og prosessert. Jeg fikk også ta et oppgjør med en del løyner og løyntanker. Noen løyner hadde plantet seg allerede i barndommen, og har preget meg hvordan jeg ser på megselv og hvordan jeg ser på Gud. Det var viktig at disse løynene ble identifisert slik at jeg steg for steg kunne få erstatte de med sannheter fra Guds ord. Paulus sin bønn om kraft i Efeserbrevet 3, 17:

«At Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.»

Det er min bønn at Jesus må slå seg ned og bo i mitt hjerte. Jeg vil si jeg opplever å være rotfestet og grunnfestet i Han og da tenker jeg at jeg er i god jord. Så må jeg sørge for å gi næring til dette slik at det kan vokse frem flere frukter. Jeg vil ha enda mer av åndens frukter.

Før:

Etter:

Disse plakatene laget vi i klassen og beskriver mitt liv før og etter det sterke møte med Den Hellige Ånd. Jeg opplever nå at jeg har fått en ny gnist og at jeg er «pålogget» livet med Gud som hans datter. Min relasjon til Gud er mer lystbetont enn plikt jeg har følt på før. Jeg vil være nær Ham som er kilden. Og det gjør at jeg bruker mer tid å lese bibel og bønn enn før. Det er skapt en lyst i meg til å ha denne relasjonen! Jeg sier ikke at jeg ber og leser i timevis, det varierer fra dag til dag. Men jeg opplever det som viktig å bruke tid sammen med Han. Noen dager er det også godt å bruke lovsang til og «logge på». Det finnes så mye flott lovsang som kan hjelpe meg på rett fokus.
Vi er ikke skapt for å være alene. Fellesskapet er også en viktig faktor for å holde kristenlivet varmt. På Hawaii møtte jeg virkelig mine brødre og søstre fra hele verden. Men jeg er også svært takknemlig for huskirken min hjemme i Norge. De bad for meg under hele oppholdet og har virkelig vært en god støtte! Jeg kunne ikke vært uten Strand huskirker! Kirken er Jesu brud. Her vil jeg vie min tid fremover!

Alt har sin tid

«Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen» Forkynneren 3,1

Pga korona-epidemien ble alle outreacher avlyst fredag 13.mars. Det var selvfølgelig veldig trist, men vi skjønte raskt at det var det beste å bare komme seg hjem til Norge igjen. Vi ankom Norge 17.mars etter 10 uker i Hawaii og er uansett evig takknemlig for de ukene vi fikk! Vi er innstilt på å gjøre en outreacher ved en annen anledning. Nå har det vært tid for å søke Guds ansikt (Salme 105,7) og være nær til Ham og ha blikket festa på Han. Gud som vil fremdeles gi oss håp og fred. Han er den samme i dag, og Bibelens løfter står enda fast. Det er som om livet er litt på vent, men det er viktig å være tilstede i livet.  Hva skjer med oss når vi bare skal være og ikke gjøre? Jeg tror vi har mye å lære fra historien om Marta og Maria i Lukas 10,38-42. Jesus sier at Maria har valgt den gode del. Han sier det handler ikke om hvor mye vi strever, steller og styrer og gjør oss uro med ting. Men at vi velger det rette. Jeg vil velge og ha Jesus som mitt fundament og forsøke å være som Maria, men det er ikke bare lett heller når samfunnet og alle aktivitetene åpner opp igjen og tar fokuset vårt. Da må jeg bare minne meg selv på hva Jesus sier er den gode del.

Jeg er på ingen måte noen ekspert, jeg er fremdeles et menneske av kjøtt og blod. Det er fremdeles ting å jobbe med og det er en livslang prosess det å leve som etterfølger av Kristus. Jeg har erfart at jeg må ta opp mitt kors hver dag. Det er en daglig omvendelse. Jesus sier til oss i Mark 8,34-35

«Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge etter meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det.»

Dette utfordrer meg til å legge ned mitt eget, sånn at Han kan vokse frem. Alt i alt var DTS en gave fra Gud! Jeg er så takknemlig for at Gud kalte oss til å ta en DTS! Jeg vil avslutte med Hverdagsbibelens oversettelse av 2.Kor 1,20

«For alle de løfter som Gud har gitt oss mennesker, blir oppfylt for oss på grunn av Jesus. Gjennom Jesus har Gud gitt oss sitt «ja», og når løftene går i oppfyllelse får Gud ære – alt dette skjer ene og alene på grunn av Jesus!»

Gud Velsigne og være med dere alle i denne tiden!

Fall til ro og kjenn at Jeg er Gud

I fjor på denne tida var familien vår i full gang med å detaljplanlegge våren 2020. Vi hadde lenge tenkt å sette av tid til å ta en FMS (Family Ministry School) i regi av Ungdom i Oppdrag. Vi kjente på behovet for en pause fra en hektisk hverdag, og ønsket å få åndelig påfyll og fornyet visjon for veien vi skulle gå videre. For å se klart er det godt å tre litt til side fra dagliglivet. Så en familiebibelskole på fire måneder med kvalitetsundervisning, internasjonalt fellesskap og en praktisk misjonstur i Europa virket som et godt valg. Vi søkte om permisjoner fra barnehage, skole og jobb – og planla å reise på FMS på Grimerud utenfor Hamar, 17. mars i år. Vi hadde forventning til en tid med pause og fornyelse, og gledet oss veldig.

Fem dager før vi skulle reise stengte Norge ned grunnet Covid-19 viruset. Den lenge planlagte våren 2020 ble ikke som vi hadde tenkt, og alle planene våre ble lagt på vent. Situasjonen hjemme føltes fastlåst, og forventningene våre så ikke ut til å bli møtt. Hva nå Gud?

En krise gir muligheter

Salme 46 fremhever Gud som den opphøyde over folkeslag, vår faste borg og tilflukt. I vers 11 taler Gud og sier «Fall til ro og kjenn at Jeg er Gud.» (BGO 2017) Det er Gud som styrer historiens gang. Det er i ham vi lever, beveger oss og er til (apg 17,28). Vi trenger ikke å hjelpe ham for å strekke til, men kan legge ned eget strev og innsats og kjenne at han virkelig er Gud. Han strekker til, og behøver ikke at noen skal hjelpe ham med noe (apg 17,25).

Når vi ble sittende ufrivillig hjemme, søkte vi Gud og spurte han om råd. En tanke som kom var at selv om denne situasjonen ble annerledes, var det fremdeles en mulighet som ble gitt av Herren. Gud er stor nok til å gi oss all åndelig velsignelse (ef 1:3) i alle situasjoner, og vi opplevde at Gud  sa at han kunne gi oss alt vi lengtet etter – akkurat der vi var. Nytt perspektiv, fornyet visjon og uforstyrret kvalitetstid med familien. Vi har på ny lært at vi alltid kan forvente hans nærhet og velsignelse, uten at vi trenger å posisjonere oss eller gjennomføre spesielle handlinger for å fortjene det. Gud taler, og ønsker å være nær oss i alle perioder og situasjoner.

Tømt for å fylles

De siste ukene har vi ryddet vekk ugress og planter vi ikke ønsker å ha i hagen vår. Særlig i skråningen bak huset har vi hatt mye som har vokst og tatt unødig med plass. Nå som vi har kjørt bort to-tre tilhengerlass til søppelplassen opplever vi at vi har fått rom for nytt liv i hagen vår. På samme måte som i hagen vår er det slik i livet at tømming gir rom for lengsel, og ny vekst.

I lignelsen om såmannen (Lukas 8,4-15) får vi innsikt i hvordan Guds ord er som et såkorn. Det vokser i jordsmonnet, som er hjertene våre, og skaper nytt liv og gode frukter. Dessverre kan såkornet bli tatt bort fra oss, det kan visne bort i trengselstider eller det kan bli kvelt av bekymringer, rikdom og nytelser – symbolisert med tornebusker. Men såkornet har gode vekstvilkår i det gode jordsmonnet, som er den som hører ordet, tar imot det, og bærer frukt med utholdenhet. For vår familie har der vært godt å oppleve en periode uten fritidsaktiviteter, sosial kalender, skole, jobb og barnehage. Vi har vært i sammen som familie på en ny måte, og har hatt god tid til å se hverandre og de nærmeste rundt oss. Det har vært som en opprydding i livet – som en fjerning av tornebusker. Vi har kjent på hva vi godt kan klare oss uten, og hva vi vil holde fast ved. Samtidig har tømmingen av livene våre også gitt rom for å kjenne på lengselen etter Guds nærvær, og gitt muligheten for nytt liv.

Ta det videre

Det er blitt viktig for oss å ta videre de praksisene og perspektivet vi har fått våren 2020. Kanskje klarer vi å leve nærere Skaperens rytme og intensjoner, selv når samfunnet girer opp igjen etter at pandemien er over? Først og fremst vil vi holde fast på at i møte med all usikkerhet er Gud mer enn stor nok til å ta seg av oss – ja hele nasjonen. Han er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær. Gud er midt i byen, den kan ikke vakle, Gud hjelper den når morgenen gryr (Sal 46,1.6).

Om det er frykten for døden, sosial isolering, tap av inntekt og arbeidsplass eller andre faste holdepunkter har vi alltid en kjærlig far som er nærværende og ser våre behov. Han er mer enn stor nok til å svare på alle våre lengsler, uansett omstendighetene rundt oss.

 

Futurum

Fra i høst av og de neste 3 årene blir Strand Huskirker med i et nytt læringsfelleskap som kalles Futurum. Et læringsfelleskap er en ledet prosess som skal hjelpe oss og andre menigheter / bedehus til å holde fast på det Gud har gitt oss, gjøre oss enda mer oppmerksom på hva Han gjør og være med på og istandsette oss (selv) til å følge dette.

Vi tror vi har behov både å stå sammen med andre, lære av andre men også lære bort noe av det Gud har gitt oss. Så er det alltid bra å ha noen utenfor oss selv som kan være med å hjelpe oss i disse prosessene og stille gode spørsmål.

Vi har fått med oss et fantastisk team som har sagt at de vil være med på denne reisen de neste 3 årene:

Møyfrid Moskvil, Torbjørn Fjelde, Marita Fjelde, Lene Barkved, Ottar Vestbøstad, Andres Jøssang (med i høst), Vidar Laugaland og Arne Dalehaug (teamleder).

Så er det viktig å presisere at Futurum ikke først og fremst er for oss som er med her, det er for Strand Huskirker. Derfor kommer vi også til å snakke/skrive en del om prosessene som skjer og hva vi jobber med og vi ønsker veldig gjerne tilbakemeldinger, spørsmål og innspill. Det trenger ikke gjelde spesifikt Futurum men om har noe du tenker på i forhold til Strand Huskirker så er det utrolig bra å få luftet dette og snakket om det og vi ønsker at terskelen for å ta kontakt skal være lav.

Første samling er i Bergen om 2 uker, etter det blir det 1 samling i halvåret på Bryne.

Har du spørsmål eller kommentarer er det bare å ta kontakt med Arne Dalehaug.

 

Litt om Futurum fra IMF sine sider:

Futurum er en ledet prosess som skal hjelpe lokale bedehusarbeid å bevege seg fra der de er i dag til der Gud ønsker at de skal være i fremtiden. Bedehuskirken er vertskap, og skal gjøre sitt ytterste for å lede gjennom en prosess som både setter i stand, driver deltakende team videre og forhåpentligvis gjør at man kan se gode frukter av arbeidet.

Futurum er bygget opp som et læringsnettverk.

  • Nettverket er for team. Disse teamene må ha beslutningsmyndighet i sitt bedehus. Teamet består av fra 4-8 personer, og må i størst mulig grad bestå av de samme personen på hver samling (selvsagt lov med litt utskiftning)
  • Det legges i første omgang opp til 6 samlinger over ca 3 år. Samlingene vil være i november og april. Samlingene i november blir på Lederkonferansen til ImF på Straume utenfor Bergen og samlingen i april bli på Bryne.
  • Hvert team som er med får en veileder som følger opp dette teamet. Veileder møter teamet 3-4 ganger i året og er jevnlig i kontakt med teamleder.
  • Samlingene er en kombinasjon av undervisning, læring, jobbing med plan, sosialt og bønn/betjening.

Fundament – en veiviser

Sist helg var vi samlet til Weekend på Furutangen. Over 100 små og store fra Strand og Sauda hadde en utrolig fin helg sammen. Temaet for denne helgen var en av våre veivisere, fundament.

Helt siden starten av Strand Huskirker har APG 2, 42 vært både sentralt og retningsgivende. Vi tror at både bibelen, bønnen, nattverden og felleskapet er noe Gud har gitt oss for at vi skal kunne bli bedre kjent med Han og følge Jesus der Han leder oss. Og vi tror at dette er med å peke retning mot visjonen vår «Jesus Kristus i hjemmet og hverdagen. Jesu kjærlighet ut til alle». Under er en kort beskrivelse av denne veiviseren slik vi har den i visjonsdokumentet vårt.

Fundament

«De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene» (Apg 2,42)

Vi vil at Bibelen skal være grunnlaget og det som er retningsgivende for oss som felleskap. Vi ønsker at bønn skal være en naturlig del av livet til den enkelte og felleskapet, både som en samtale med Gud og forbønn. Vi ønsker også at nattverd skal være en naturlig del når vi samles både i hjemmene og til større samlinger.

Familie – en veiviser

Søndag som var hadde vi høstens første Storsamling på Kraftverket med tema «Familie», som er en av våre veivisere. Utrolig fint å være samlet som en stor familie og få be, tilbe, dele nattverd, dele liv og bare være sammen. Alt med vissheten om at Gud er til stede med oss og vi samles for å ære Han.

I undervisningen ble det henvist en del til Edin Løvås sin bok «Husmenighet – et levende nærmiljø». Dette er en bok som virkelig anbefales som kan gi gode verktøy og tanker om å leve sammen i hverdagsfelleskap, og generelt i forhold til etterfølgelse av Jesus. Denne boken er ikke til salgs lenger, men et huskirkenettverk i Kongsberg (www.dinkirke.no) har fått tillatelse til å legge denne ut på nettet, her er linken:

http://www.dinkirke.no/2012/Dokumenter/HusMenigheten.pdf

Enda vi kommer til å snakke en del om våre 5 veivisere i høst, Elsket, Fundament, Familie, Hverdagslig, Sendt, er det viktig å si at dette ikke er mål i seg selv. Dette er verdier som vi ser som en god hjelp for hver enkelt og for familiefelleskapet til å følge Jesus der Han leder oss. På denne måten håper vi at vi skal se mer og mer av visjonen «Jesus Kristus i hjemmet og hverdagen. Jesu kjærlighet ut til alle» realisert i Strand og videre ut.

Under følger litt av det vi legger i veiviseren Familie.

Familie

«Og han rakte ut hånden mot disiplene sine og sa: «Se, her er min mor og mine søsken! For den som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mor.» (Matt 12,49-50).

Vi ønsker å leve som en del av Guds familie der vi alle er brødre og søstre. Vi ønsker å være til stede for hverandre og leve åpne og ærlige liv hvor vi hjelper hverandre til å bli de menneskene som Gud har skapt oss til å være. Vi ønsker å være en gjestfri, inkluderende og raus familie hvor en kan være seg selv og leve et åpent og ærlig liv. Denne familien ønsker vi også skal være inkluderende og alltid åpen for nye medlemmer. Vi vil også være bevisste at vi er en del av en større familie både i Strand og i den verdensvide kirke og vi vil fremme enhet mellom menigheter på stedet vårt.

Weekend 2019 – en fest i vente (snart fullt)

Det er litt under 4 uker til weekend 2019 og vi gleder oss stort. Det er også gledelig at det allerede nå er ca fullt for de som ønsker å bo på internat.

88 påmeldte, så mange har det aldri vært på en huskirkeweekend!

Vi skal jobbe med romfordeling for å se om vi får plass til noen til. Men det er fortsatt ledig kapasitet om en ønsker å bo i båt, telt eller campingvogn.

Vedlagt er program, det kan forekomme små endringer her. Vi kommer med mer informasjon på mail til dem som er påmeldt når det nærmer seg.

Program weekend

Det gledes 🙂

Familiesamlinger høsten 2019

⭐️Familiesamling⭐️

Lengter dere som familie etter å komme nærmere Gud sammen? Da har vi gode nyheter til dere💫
29. September er det kickoff med familiesamling på bedehuset. Vi skal gå igjennom hele bibelen på 11 samlinger. Opplegget er nesten spikret 🤗
Nytt i fra høsten er at dere som familier melder dere på slik at dere får en fast gruppe, og at hver familie får utdelt materiell til opplegget💫
Meld deg og din familie på innen 11. Sept (det er mulig å komme med ønske om det er familier dere gjerne vil være på gruppe med)☺️

Meld dere på til tlf: 98440875

For herlig videopresentasjon av den fine «familiesamlingsgjengen» gå til gruppen til Strand Huskirker på facebook:

https://www.facebook.com/groups/252536684419/permalink/10157417597509420/?notif_id=1564433441772505&notif_t=page_group_post

 

Ledet av Ånden

Vi er nå inne i det som kalles den stille uke. For oss som følger Jesus en av de virkelige viktige ukene i året, om ikke den viktigste. Jesus, korset og den tomme graven er og blir utgangspunktet for at vi kan ha en fullverdig relasjon med Han. Samtidig er det også andre temaer i denne uken som kan være verdt å merke seg. Full av dramatikk, sorg, forvirring, glede, undring og håp rommer denne uken mye av det vi som mennesker kan kjenne på i livet. Mye av dette kjente nok Jesus på også i det han red inn i Jerusalem palmesøndag og uken som fulgte. Enda han ble møtt av en skare med mennesker med palmegreiner og jubelrop, visste han hva som lå foran. Som det står ikke mange vers etter inntoget i Jersusalem i evangeliet etter Johannes:

«Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort» (Joh 12:27-28).

Han visste hva som lå foran men viktigere enn det, han visste hvorfor han var der «til denne time skulle jeg komme» så verken jublende mennesker eller angst fikk han til å vike fra veien.

Dette er noe av det vi gjerne kan ta med oss inn i påsken. Både hver for oss og som felleskap. Det er lett å både la det som er godt og vanskelig ta oss bort fra hvorfor vi er akkurat her og hva vi er gitt. Er det noe vi i Strand Huskirker virkelig ønsker er det at hver og en skal med sin vilje se og omfavne det som Gud har gitt en. Det er ikke alltid like enkelt, men å lytte til sin dypeste lengsel, snakke med Jesus om det og be Ånden vise Hans vilje er måter å tilnærme seg dette på. Her er det også veldig bra å gå tett med andre som har samme målet. Vi ser ofte fra ulike vinkler og sammen så er det enklere å hjelpe hverandre med å se både veien og målet.

Det er også derfor vi som felleskap jobber med visjon og veivisere for tiden. Vi startet en prosess for noen måneder siden og håper å være i mål når høsten starter. Da ønsker vi å ha en konkret visjon og tydelige veivisere som hjelper oss å navigere videre. Vi ønsker virkelig å se og høre hva Gud gjør i oss og rundt oss og holde fast på det Han sier og har gitt oss. På samme måte som Jesus fra start til slutt var lydhør, ledet og lydig mot hva Far sa ved Ånden, ønsker vi å gjøre det samme i en tid da det er veldig lett å la seg distrahere bort fra dette.

Derfor trenger vi høytider som påsken. Både for å minne oss på hva Jesus har gjort for oss men også å øve oss å se og holde fast i det som Jesus har sagt. Han prøvde å forberede disiplene på det som skulle komme. Men når det faktisk inntraff så ble det vanskelig for dem i forvirringen, sorgen og redselen å huske på hans lovnader.

Et tips inn i de neste dagene er derfor å ikke bare hoppe frem til påskemorgen men faktisk være i alt det som både Jesus og disiplene måtte kjent på torsdag, fredag og lørdag. Spesielt disiplene hadde sannsynligvis mange spørsmål etter Jesus døde og frem til Han viste seg for dem igjen. Hva hadde vært dine spørsmål? Og hva er dine spørsmål nå?

Å følge Jesus og hans disipler de neste dagene kan være med å hjelpe oss å skille ut det viktigste blant mye bra og viktig, holde fast på det og faktisk leve ut fra det.

 

Legger ved en andakt av Peter Halldorf fra boken «Med evig kjærlighet» som taler treffende om dette:

 

Å la behovene få styre er som regel en sikker vei til utbrenthet. Behovene er uendelige og kan få hvem som helst til å kjenne på avmakt. De mange behovene kan bare fylles dersom hver og en finner sin plass på kroppen og konsentrerer seg om det som er tildelt den enkelte.

Nå vet vi at livet ikke er slik ordnet at vi bare kan hengi oss til en enkelt sak, selv om det hadde vært å ønske. Allikevel handler det om å finne det området som passer til vår spesielle gave, det som Ånden kaller hver enkelt av oss til, og å konsentrere seg best mulig om den oppgaven.

Når et menneske ledes av Ånden, går alt så mye bedre. Ikke fordi det velger ut de letteste oppdragene for seg selv og overlater alt det tunge til andre, men fordi det inntrer en glede og hvile i de mer krevende oppdragene, som vanligvis ikke blir sett og verdsatt av omgivelsene. Hvis vi i tillegg tror at «et menneske ikke får noe uten at det blir gitt ham fra himmelen» (Joh 3,27), vil vi erfare den hvile som innfinner seg når vi ikke rømmer fra oppgaven, men tar i mot den som en gave. Da våger vi å stole på at den som gir oppdraget, også gir den kraft og styrke som trengs mens oppdraget utføres. Som det heter på troens språk: Salvelsen følger kallelsen.

Et liv som er lydhørt for Ånden utfordrer det effektive samfunnet. Ikke ved lettsindighet eller forakt for tid og planlegging men ved å gi en indre stillhet i alt stresset.

 

Endringer i ledelsen og litt om fokus i vår

Sist Storsamling ble det snakket litt om hva som rører seg i ledelsen i Strand Huskirker, både av endringer og hva som er fokus for tiden. Her ønsker vi å fortelle litt mer om dette for informasjon og inspirasjon.

Torbjørn Fjelde, Kjetil Andersen og Kristine Knudsen som har vært en del av stab siste 5 årene har nå ønsket å fokusere på andre områder enn det å være i ledelse, samtidig som de fortsatt vil være involvert i ulike roller. Kjetil ønsker å bruke mer tid på bønn for menigheten, Strand og det å lære hverandre å be. Dette er så bra og viktig og dere kommer til å få høre mer fra Kjetil om dette fremover. Har du en lengsel for det samme så ta gjerne kontakt med Kjetil. Dette at folk i samtale med Gud og hverandre finner ut hva en lengter etter og hva Gud legger foran en er noe vi virkelig ønsker å heie på. Det gjelder også forholdet mellom arbeid og hvile hvor vi ønsker å ha fokus på at vi alle trenger en balanse her og at dette ser forskjellig ut fra person til person og i ulike livssituasjoner.

Nå består lederteamet av Arne Dalehaug, Andres Jøssang og Møyfrid Moskvil. Arne ble ansatt som leder av Strand Huskirker i 20% stilling fra 1. januar. Samtidig ble også Andres Jøssang, som tidligere har vært styreleder og ellers involvert i ulike roller i Strand Huskirker, med som en del av lederteamet. Møyfrid, som sammen med familien har vært i Senegal som utsendinger for Normisjonen siste årene, ble nå i februar også en del av dette teamet. Det er utrolig fint at både Møyfrid og Andres ønsker å være med i ledelse da de har gaver og kvaliteter som er med å berike både teamet og fellesskapet.

Fokus til ledelsen i vår kommer først og fremst til å være lederoppfølging, jobbe med visjon og retning for Strand Huskirker og lage gode rammer for at det skal være et trygt felleskap og muligheter for vekst. Vi tror på at det som vokser frem i fellesskapet skal spire hos den enkelte som et resultat av etterfølgelsen av Jesus. Vi ønsker å være med å legge til rette for at dette kan skje på en god og sunn måte, både for den enkelte og for felleskapet. Måten dette skjer på tror vi alltid starter med å se etter og lytte til hva Gud gjør, for så å bli med på det.

I dette er det viktig å presisere at vi som er i ledelse ikke har noe mer tilgang til å se og høre hva Gud sier og gjør enn andre. Samtidig tror vi at vi kan være en plass hvor folk kan dele sine tanker, lengsler og det Gud viser dem. Vi erfarer nå at det spirer frem flere spennende drømmer og initiativ som gleder oss over og som er veldig inspirerende! I noen tilfeller så er det personer som bærer på de samme drømmene uten å vite om hverandre og her håper vi at vi kan være med å sette folk i kontakt og løfte frem dette til det beste for felleskapet.

Derfor er det utrolig bra dersom noen har innspill og tanker for Strand Huskirker så kom til oss og del dette så vi sammen kan få et enda større bilde av det Gud gjør.

Vi kommer fremover både å legge ut litt informasjon her om hva som rører seg i Strand Huskirker til oppmuntring og inspirasjon.

 

Ønsker dere å komme i kontakt med oss så ta kontakt:

 

Arne Dalehaug 957 86 454

Andres Jøssang 913 43 791

Møyfrid Moskvild 959 90 897

Vi reiser på ungdomsweekend!

dsc3497-1024x516-1-2000x600_c

13-15 Januar ønsker vi og ha med ungdommene i Strand Huskirker på Weekend til Liland i Sirdalen. Det er nå over 100 ungdommer i forskjellige huskirker i alderen 13-18 år. Tenk så fantastisk! En stor drøm er å skape en enhet mellom disse ungdommene. At de vet hvem hverandre er, at de vet at det er flerne på ungdomskolen og vidergående som gjør det samme som dem, at de kan si hei til hverandre og gjerne slå av en prat. Dette drømmer vi om, og vi tror en helg som dette kan hjelpe med nettopp dette. Skape et fellesskap på tvers av alderen!

Vi håper på masse snø og setter derfor lørdagen og søndagen av til skitrekket, og langrenn for de som ønsker det. Vi reiser til Sirdalen skisenter Tjøromfjellet og Ålsheia. Vi har med oss Øystein Jøssang som er en racer på ski om noen ønsker en skitime eller to.

Noe av det vi gleder oss mest til er kveldene, som vil bli fyllt med lovsang, bønn, vitnesbyrd og bønnevandring. Vi har store foventninger til hva Gud vil gjøre denne helgen.

 

Vi kjører buss opp og ned. (inkl. i prisen) Bussen går kl 15 fra Jørpeland Bedehus.

Prisen blir 850,- kroner. Inkluderer opphold, mat, snacks og buss. Skikort kommer i tillegg.

Det er et avmeldingsgebyr på 300,- kroner.

Facebook event: https://www.facebook.com/events/1079290395521457/

For påmelding:

https://www.checkin.no/event/13607/ungdomsweekend

 

Ta kontakt om du lurer på noe

Kristine Knudsen – 40391765