Ny podcastepisode ute: Identitet

Visjonen til Strand huskirker er «Jesus Kristus i hjemmet og hverdagen. Jesu kjærlighet ut til alle». I tillegg har vi fem veivisere som er ELSKET, HVERDAGSLIG, FUNDMENT, FAMILIE og SENDT. I vår 2021 har vi fokus på ELSKET og SENDT.

I denne podcasten har vi fokus på ELSKET med temaet «Identitet». For å snakke om dette temaet var vi så heldig å få med oss Ragnhild Alsvik.

Hva er identitet? Og hva, eller gjerne hvem, gir oss identitet. Dette er noen av tingene vi tar opp i denne episoden. Den er også tilgjengelig på Spotyfi.

Podcast episode to: Evangeliet

Ny podcast ute. Denne gangen har vi rett og slett tatt turen til Sauda og snakket med Kristian Landro om evangeliet. Hva er evangeliet, og hva vil det si å forkynne evangeliet? Episoden ligger ute på Spotify, eller en kan bruke linken under:

Våren 2021 og en liten status

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Håper folk har hatt en fin feiring. På denne tiden av året så er det jo gjerne vanlig å både se litt tilbake på det som har vært, og se litt fremover på det som kommer. Det har jo vært et spesielt år på mange måter og en del spørsmål kommer gjerne opp.

Med jevne mellomrom så treffer vi på folk som lurer på «hva skjer i Strand huskirker». Eller gjerne også «hva er egentlig Strand Huskirker?». Og kanskje spesielt nå siste året når det har vært færre arenaer å treffes på. Og det forstår vi godt, for vi er jo organisert på en litt uvanlig og gjerne krevende måte.

Visjonen vår er «Jesus Kristus i hjemmet og hverdagen. Jesu kjærlighet ut til alle». Og vi har virkelig et ønske om at Jesus skal få være den som leder oss i hverdagen og at vi skal få gi evangeliet videre i ord og handling der vi faktisk er. Dette ønsker vi også skal gi konsekvenser for hvordan vi organiserer oss og hva vi gjør. Så når vi gjør noe, uansett som det er stort eller smått, ønsker vi at det er i tråd med DNA`er vårt og i retning visjonen vår. Men hvordan ser så dette ut?

Det er dette som gjerne ikke alltid er så synlig og dermed kan det virke som at det ikke skjer så mye. En legger ikke nødvendigvis ut på hjemmesiden eller facebook at en har hjulpet naboen eller noen andre, hatt en god og oppmuntrende prat med noen på jobb, fått fortalt om Jesus til noen eller at en disippelgjør hverandre. Det blir heller ikke publisert at en som arbeidsgiver er med å skaffe arbeidsplasser, som arbeidstaker utfører jobben sin på best mulig måte, at en tar seg av familie og venner eller er med å skape ting rundt seg. Eller det blir ikke lagt ut som en annonse eller arrangement at det er over 20 huskirker og radargrupper som samles for å be, lese bibel, feire nattverd og lære hverandre hva det vil si å følge Jesus. Eller at det er folk som samles regelmessig for å be for både Strand, Sauda, Senegal og andre plasser. Men alt dette skjer hver dag og hver uke. Og det skal en ikke se lite på! Vi tror Guds rike kommer i hver enkelt situasjon der Hans vilje får skje.

Og det er jo dette som er så oppmuntrende, men likevel ikke alltid like synlig for alle. Samtidig så er det jo også ting som en håper å se enda mer av. Vi laget jo en liten film fra Tunglandfjeller i sommer. Der snakket vi litt om at vi som felleskap hadde vært jobbet litt med de litt overordnede tingene som visjon, verdier og DNA og at det nå var tid for å gå ned fra fjellet. For vi ønsker jo først og fremst å være til stede i hverdagen sammen med Jesus og våre relasjoner og gi evangeliet videre der, som visjonen vår sier. Så ønsker vi rett og slett å prøve å organisere oss rundt at vi er utsendt der vi er! Så et spørsmål som vi har begynt å stille oss er «hva som hindrer oss fra å gjøre dette?» Eller «hva hjelper oss mest til å leve ut dette livet»? Og da vil jo det samme spørsmålet gjelde for Strand Huskirker. Hva er det som først og fremst vil hjelpe oss å bli med på det som Gud gjør, på Guds misjon?

Igjen, vi tror jo det grunnleggende skjer i hverdagen og de naturlige relasjonene der en er daglig. Dette er og blir det viktigste. Samtidig så er det bra å komme sammen til større samlinger når det lar seg gjøre. Av helt konkrete ting så kommer vi til å fortsette med bibel- og bønn&lovsangskvelder. Om Covid-19 roer seg ned litt så håper vi å få gjennomført et par fester, blant annet årsfest og DNA fest. Og selvfølgelig så kommer de ulike huskirkene og radargruppene til å fortsette å møtes. Men igjen, alt dette blir gjennomført da vi tror det er noe som bidrar til å leve ut visjonen vår:

«Jesus Kristus i hjemmet og hverdagen. Jesu kjærlighet ut til alle».

Vi gleder oss til våren!

Har du noen innspill eller spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt med oss ! 

Takknemlig og stolt

Vi er takknemlige og stolte over å få være med på så mye spennende sammen med Gud.

«Vet du, at det er ungdommer som aldri før har snakket med andre om tro og Gud, som våger å snakke om dette i ungdomshuskirker?  Du er med på at dette kan skje!»

«Vet du, at det er familier som samles, for å hjelpe hverandre og leve som kristne familier i hverdagen. Alle disse vil igjen påvirke sine nabolag, sine vennefamilier, sine barnehager. På familiesamlingene i høst og vår har det vært 23 familier.»

«Vet du, at det er mennesker med funksjonsnedsettelser i Øst-Senegal, som har mulighet for et annet liv enn tigging. At de kan lære å lage og selge såpe, og få hjelp gjennom et lokalt handikapforbund. Du er med på det.»

Dette er utdrag fra takkebrevet som gikk til alle våre givere før sommeren. Vi er så takknemlige over å ha så mange faste givere og få gi så mye videre!

Vil du lese mer om hva vi gjør og hva blant annet våre faste givere er med å bidrar til?

Klikk inn på vedlagt takkebrev og les hva mer vi gjør for at visjonen vår «JESUS KRISTUS I HJEMMET OG HVERDAGEN. JESU KJÆRLIGHET UT TIL ALLE» skal bli virkelighet 🙂

Vil du vite mer om hva vi holder på med eller vil du være med å støtte økonomisk? (Det ligger også avtalegiro på våre hjemmesider under «Ressurser».)

Ta kontakt med noen av oss i ledelsen:

Arne Dalehaug – 95 78 64 54

Møyfrid Moskvil – 959 90 897

Lene Barkved – 993 63 211

Andres Jøssang – 913 43 791

Høsten 2020 for Strand huskirker – det gledes!

Vi tok oss rett og slett en tur til Tunglandsfjellet for å nyte den gode utsikten over Jørpeland, og dele litt tanker om veien vi har gått siste tiden og ikke minst høsten som ligger foran! Vi gleder oss enormt til høsten og har forventninger til hva Gud vil gjøre!

Det å gå opp på fjell er ganske kjent i Bibelen. En av de mest kjente er gjerne gangen da Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell. De får også se alt i et litt større perspektiv når både Moses og Elia dukker opp.

Det er bra å være oppe på fjellet av og til. Få overblikk og gjerne få se det store bildet. Dette er noe av det vi har gjort i Strand Huskirker siste 1 ½ året. Vi har også forsøkt å løfte blikket, og har jobbet med visjon, veivisere og hva vårt DNA er. Vi har prøvd å finne mer ut av hva Gud har gitt oss i Strand huskirker, hva er det Gud gjør og hvor går veien videre fra her?

Det som har vært fint er at det vi har kommet frem til egentlig ikke er noe nytt. Det er mer en oppsummering og tydeliggjøring av det som har vært siden den spede begynnelsen i 2007.

Visjonen vår «Jesus Kristus i hjemmet og hverdagen. Jesu kjærlighet ut til alle» er det vi har jobbet for hele veien og vil fortsette å strekke oss mot. Veiviserne våre «Elsket, Hverdagslig, Fundament, Familie og Sendt» har også vært der hele veien men vi har nå satt ord på dem og tror de vil hjelpe oss videre på denne veien.

Når vi jobbet med DNA i vår så var det tre ord vi først og fremst satt igjen med; Jesus, Disippel og Relasjon. Det er dette vi tror er kjernen i det Gud har gitt oss og som vi vil skal kjennetegne oss og reprodusere seg i den enkelte og i felleskapet.

Det er fint og bra å være på fjellet, det det er fint å jobbe med de store linjene; visjon og retning – prøve å se litt større. Det er av og til nødvendig. Men det er aldri meningen at vi skal bli der oppe. Det som skjer når Jesus, Peter, Jakob og Johannes kommer ned fra fjellet er at de møter folk og hjelper en desperat far og helbreder hans syke sønn.

Vi håper at jobben med visjon, veivisere og DNA skal være noen gode rammer og gi oss en sunn og stødig retning. Men det viktigste er at det faktisk gjenspeiles i livene våre. At visjonen «Jesus Kristus i hjemmet og hverdagen. Jesu kjærlighet ut til alle» faktisk leves ut i hjemmet og hverdagen og ikke bare blir fine ord når vi samles. Dette ønsker vi høsten skal bære preg av. Vi ønsker å virkelig å hjelpe hverandre med det å leve som disipler av Jesus, både i huskirkene, radarfelleskapene og i det større felleskapet. Med dette utgangspunktet har vi så sett på hva som blir viktig i tiden som kommer.

Selvfølgelig vil det være fokus på de mindre felleskapene som huskirkene og radargruppene. Men i det større felleskapet vil vi ha fokus på bibelen, bønn, lovsang og prøve å lytte enda mer til hva Ånden sier både til den enkelte og felleskapet. Derfor kommer vi til å ha to felles samlinger i måneden, en bibelkveld og en bønn&lovsangskveld. Vi gleder oss enormt til dette. Vi ønsker rett og slett å lære mer om hvem Jesus er, hva han har gjort og hva han gjør. Men ikke bare lære det teoretisk men viktigst av alt hjelpe hverandre med å sette det ut i livet.

En livsforvandlende reise

I januar fikk jeg og Benjamin privilegiet å reise til Hawaii for å ta en DTS, en disippeltreningsskole i regi av YWAM (Ungdom i Oppdrag). Jeg hadde lenge kjent at jeg var i en kryssvei i livet, og kjente sterkt på at Gud ville at vi skulle gjøre dette. Livet hjemme, jobb og skole ble satt på vent for nå skulle vi ha fokuset på å være Hans disipler. Det vil si vi skulle få lære enda mer om Gud og være nær Ham, for så å fortelle om Han til andre. Planen var å være på Hawaii i 3 måneder for så å reise på en outreach (misjonstur) ut i verden i 2 måneder. Før vi reiste fra Norge fikk vi ordet fra Joh 15,4: «

Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.»

Det skulle nå bli en tid for å være i Ham og åndens frukter skulle modnes og vokse frem i livene våre. Når vi kom til Hawaii hadde noen av lederene fått ordene fra Kol 1, 11-14 til oss:

«og bli styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskedes Sønns rike. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.»

Lite visste vi da at begge disse skriftstedene skulle få stor betydning og forandre livene våre.

Vi opplevde raskt at vi var på rett plass når vi ankom «paradis på jord» basen i Kona som skulle bli vårt nye hjem. Og vi ble gang på gang slått ut av all godheten og kjærligheten blant våre søsken. Vi kjente virkelig at her var vår åndelige familie samlet. Vennskapene mellom brødre og søstre ble tette og vi fikk venner for evigheten!

Jeg vil også trekke frem lovsangen vi fikk oppleve. Det var helt spesielt og stå å løfte hendene og prise Gud i Ohana Court. Hver mandag startet med Lovsang på timeplanen. Det var fantastisk!

Undervisningen og all teoretisk påfyll vi fikk var så viktig. Benjamin fikk gå på Foundation school som er en slags «mini-DTS» for barn og ukens tema var bygd opp nokså likt de voksnes uke for uke. Eksempel på tema for en uke var: Guds farshjerte, høre Guds stemme, tilgivelse, Den Hellige Ånd, identitet, tankesystem og frihet. Hver uke skulle vi jobbe i vår personlige «journal» og levere den inn. Dette var et veldig godt verktøy i de ulike prosessene. Vi fikk begge mange erfaringer med Gud disse ukene. Benjamin har trukket frem tilgivelse av det temaet som ble størst for han. Han tegnet en nydelig illustrasjon i journalen sin på dette med tilgivelse. For å ta bort «skyen i livet» og helbrede det gråe hjertet må vi velge og tilgi.  Dette fikk stor betydning for oss begge!

 

Hvordan har DTS forandra livet?

Før DTS var jeg preget av mye uro inni meg. Denne uroen førte noen ganger til depresjoner og angst. Dette forsøkte jeg på mitt eget vis å takle, og det gikk ikke så bra. Fienden hadde et hardt grep rundt livet mitt, og trykket meg ned med sine løyner.

Jeg fikk i løpet av oppholdet på DTS’en et sterkt møte med Den Hellige Ånd. Jeg ble virkelig fylt av Ånden og oppleve en frihet og helbredelse i det.

«Der hvor Ånden er, der er det frihet!» Vs 2.Kor 3,17.

Det var som om «huset mitt» fikk elektrisitet igjen etter lenge vært uten strøm. Nå var Den Hellige Ånd med meg på en helt ny måte.

Helbredelsen som kommer fra friheten i å leve i Guds kjærlighet er noe jeg håper alle får oppleve. Jeg erfarte at Ordet ble levende og at det som er skrevet faktisk skjedde:

«Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage!» Mark 5,34

Det er noe av det mest livsforvandlende jeg har opplevd med å oppleve og bli helbredet i hjerte og all kjærlighet jeg ble fylt opp med. Denne freden jeg nå kjenner er det kun Jesus som kan gi! Det var også en stor helbredelse i å omvende seg fra synd i livet. Det er det også mye frihet i. Lite visste jeg om at også tidligere generasjoners synd har påvirket mitt liv, og dette fikk jeg hjelp til å jobbe meg igjennom og bryte av. Jeg må også ta med Salme 30 for jeg kjenne meg så igjen i denne salmen.

«Jeg vil opphøye Deg, Herre, for Du har løftet meg opp. Du har ikke latt mine fiender glede seg over meg. Herre, min Gud, jeg ropte til Deg, og da helbredet Du meg. Ja, Du førte min sjel opp fra dødsriket, og Du ga meg nytt liv da jeg var i graven.»

Det var som om jeg ble fylt med nytt liv og jeg ble løftet opp. Håpet sto igjen sterkt og jeg kunne kjenne på en glede som var lenge siden jeg hadde kjent på. Jeg sier ikke at jeg fikk en «quick fix» og at jeg er «fikset» en gang for alle. Uroen kan enda komme snikende, og fienden er ikke langt unna.  Men forskjellen før og nå er at jeg klarer tidligere å identifisere «angrepene» som kommer, og jeg vet da at jeg må ta på meg Guds fulle rustning for å stå i mot fiendens angrep, se Efeserene 6, 10-18. Angrepene vil komme, det er det ingen tvil om. Og jeg må igjen og igjen stå i kampen. Men jeg vet nå at jeg kan ta autoritet over fienden med Jesu kraft og da kan jeg stoppe han før det går for langt.

Det var altså smertefulle prosesser å gå gjennom på DTS’en. Jeg fikk jobbet meg gjennom en del vonde opplevelser fra fortiden min som jeg fikk bryte av og prosessert. Jeg fikk også ta et oppgjør med en del løyner og løyntanker. Noen løyner hadde plantet seg allerede i barndommen, og har preget meg hvordan jeg ser på megselv og hvordan jeg ser på Gud. Det var viktig at disse løynene ble identifisert slik at jeg steg for steg kunne få erstatte de med sannheter fra Guds ord. Paulus sin bønn om kraft i Efeserbrevet 3, 17:

«At Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.»

Det er min bønn at Jesus må slå seg ned og bo i mitt hjerte. Jeg vil si jeg opplever å være rotfestet og grunnfestet i Han og da tenker jeg at jeg er i god jord. Så må jeg sørge for å gi næring til dette slik at det kan vokse frem flere frukter. Jeg vil ha enda mer av åndens frukter.

Før:

Etter:

Disse plakatene laget vi i klassen og beskriver mitt liv før og etter det sterke møte med Den Hellige Ånd. Jeg opplever nå at jeg har fått en ny gnist og at jeg er «pålogget» livet med Gud som hans datter. Min relasjon til Gud er mer lystbetont enn plikt jeg har følt på før. Jeg vil være nær Ham som er kilden. Og det gjør at jeg bruker mer tid å lese bibel og bønn enn før. Det er skapt en lyst i meg til å ha denne relasjonen! Jeg sier ikke at jeg ber og leser i timevis, det varierer fra dag til dag. Men jeg opplever det som viktig å bruke tid sammen med Han. Noen dager er det også godt å bruke lovsang til og «logge på». Det finnes så mye flott lovsang som kan hjelpe meg på rett fokus.
Vi er ikke skapt for å være alene. Fellesskapet er også en viktig faktor for å holde kristenlivet varmt. På Hawaii møtte jeg virkelig mine brødre og søstre fra hele verden. Men jeg er også svært takknemlig for huskirken min hjemme i Norge. De bad for meg under hele oppholdet og har virkelig vært en god støtte! Jeg kunne ikke vært uten Strand huskirker! Kirken er Jesu brud. Her vil jeg vie min tid fremover!

Alt har sin tid

«Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen» Forkynneren 3,1

Pga korona-epidemien ble alle outreacher avlyst fredag 13.mars. Det var selvfølgelig veldig trist, men vi skjønte raskt at det var det beste å bare komme seg hjem til Norge igjen. Vi ankom Norge 17.mars etter 10 uker i Hawaii og er uansett evig takknemlig for de ukene vi fikk! Vi er innstilt på å gjøre en outreacher ved en annen anledning. Nå har det vært tid for å søke Guds ansikt (Salme 105,7) og være nær til Ham og ha blikket festa på Han. Gud som vil fremdeles gi oss håp og fred. Han er den samme i dag, og Bibelens løfter står enda fast. Det er som om livet er litt på vent, men det er viktig å være tilstede i livet.  Hva skjer med oss når vi bare skal være og ikke gjøre? Jeg tror vi har mye å lære fra historien om Marta og Maria i Lukas 10,38-42. Jesus sier at Maria har valgt den gode del. Han sier det handler ikke om hvor mye vi strever, steller og styrer og gjør oss uro med ting. Men at vi velger det rette. Jeg vil velge og ha Jesus som mitt fundament og forsøke å være som Maria, men det er ikke bare lett heller når samfunnet og alle aktivitetene åpner opp igjen og tar fokuset vårt. Da må jeg bare minne meg selv på hva Jesus sier er den gode del.

Jeg er på ingen måte noen ekspert, jeg er fremdeles et menneske av kjøtt og blod. Det er fremdeles ting å jobbe med og det er en livslang prosess det å leve som etterfølger av Kristus. Jeg har erfart at jeg må ta opp mitt kors hver dag. Det er en daglig omvendelse. Jesus sier til oss i Mark 8,34-35

«Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge etter meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det.»

Dette utfordrer meg til å legge ned mitt eget, sånn at Han kan vokse frem. Alt i alt var DTS en gave fra Gud! Jeg er så takknemlig for at Gud kalte oss til å ta en DTS! Jeg vil avslutte med Hverdagsbibelens oversettelse av 2.Kor 1,20

«For alle de løfter som Gud har gitt oss mennesker, blir oppfylt for oss på grunn av Jesus. Gjennom Jesus har Gud gitt oss sitt «ja», og når løftene går i oppfyllelse får Gud ære – alt dette skjer ene og alene på grunn av Jesus!»

Gud Velsigne og være med dere alle i denne tiden!

Fall til ro og kjenn at Jeg er Gud

I fjor på denne tida var familien vår i full gang med å detaljplanlegge våren 2020. Vi hadde lenge tenkt å sette av tid til å ta en FMS (Family Ministry School) i regi av Ungdom i Oppdrag. Vi kjente på behovet for en pause fra en hektisk hverdag, og ønsket å få åndelig påfyll og fornyet visjon for veien vi skulle gå videre. For å se klart er det godt å tre litt til side fra dagliglivet. Så en familiebibelskole på fire måneder med kvalitetsundervisning, internasjonalt fellesskap og en praktisk misjonstur i Europa virket som et godt valg. Vi søkte om permisjoner fra barnehage, skole og jobb – og planla å reise på FMS på Grimerud utenfor Hamar, 17. mars i år. Vi hadde forventning til en tid med pause og fornyelse, og gledet oss veldig.

Fem dager før vi skulle reise stengte Norge ned grunnet Covid-19 viruset. Den lenge planlagte våren 2020 ble ikke som vi hadde tenkt, og alle planene våre ble lagt på vent. Situasjonen hjemme føltes fastlåst, og forventningene våre så ikke ut til å bli møtt. Hva nå Gud?

En krise gir muligheter

Salme 46 fremhever Gud som den opphøyde over folkeslag, vår faste borg og tilflukt. I vers 11 taler Gud og sier «Fall til ro og kjenn at Jeg er Gud.» (BGO 2017) Det er Gud som styrer historiens gang. Det er i ham vi lever, beveger oss og er til (apg 17,28). Vi trenger ikke å hjelpe ham for å strekke til, men kan legge ned eget strev og innsats og kjenne at han virkelig er Gud. Han strekker til, og behøver ikke at noen skal hjelpe ham med noe (apg 17,25).

Når vi ble sittende ufrivillig hjemme, søkte vi Gud og spurte han om råd. En tanke som kom var at selv om denne situasjonen ble annerledes, var det fremdeles en mulighet som ble gitt av Herren. Gud er stor nok til å gi oss all åndelig velsignelse (ef 1:3) i alle situasjoner, og vi opplevde at Gud  sa at han kunne gi oss alt vi lengtet etter – akkurat der vi var. Nytt perspektiv, fornyet visjon og uforstyrret kvalitetstid med familien. Vi har på ny lært at vi alltid kan forvente hans nærhet og velsignelse, uten at vi trenger å posisjonere oss eller gjennomføre spesielle handlinger for å fortjene det. Gud taler, og ønsker å være nær oss i alle perioder og situasjoner.

Tømt for å fylles

De siste ukene har vi ryddet vekk ugress og planter vi ikke ønsker å ha i hagen vår. Særlig i skråningen bak huset har vi hatt mye som har vokst og tatt unødig med plass. Nå som vi har kjørt bort to-tre tilhengerlass til søppelplassen opplever vi at vi har fått rom for nytt liv i hagen vår. På samme måte som i hagen vår er det slik i livet at tømming gir rom for lengsel, og ny vekst.

I lignelsen om såmannen (Lukas 8,4-15) får vi innsikt i hvordan Guds ord er som et såkorn. Det vokser i jordsmonnet, som er hjertene våre, og skaper nytt liv og gode frukter. Dessverre kan såkornet bli tatt bort fra oss, det kan visne bort i trengselstider eller det kan bli kvelt av bekymringer, rikdom og nytelser – symbolisert med tornebusker. Men såkornet har gode vekstvilkår i det gode jordsmonnet, som er den som hører ordet, tar imot det, og bærer frukt med utholdenhet. For vår familie har der vært godt å oppleve en periode uten fritidsaktiviteter, sosial kalender, skole, jobb og barnehage. Vi har vært i sammen som familie på en ny måte, og har hatt god tid til å se hverandre og de nærmeste rundt oss. Det har vært som en opprydding i livet – som en fjerning av tornebusker. Vi har kjent på hva vi godt kan klare oss uten, og hva vi vil holde fast ved. Samtidig har tømmingen av livene våre også gitt rom for å kjenne på lengselen etter Guds nærvær, og gitt muligheten for nytt liv.

Ta det videre

Det er blitt viktig for oss å ta videre de praksisene og perspektivet vi har fått våren 2020. Kanskje klarer vi å leve nærere Skaperens rytme og intensjoner, selv når samfunnet girer opp igjen etter at pandemien er over? Først og fremst vil vi holde fast på at i møte med all usikkerhet er Gud mer enn stor nok til å ta seg av oss – ja hele nasjonen. Han er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær. Gud er midt i byen, den kan ikke vakle, Gud hjelper den når morgenen gryr (Sal 46,1.6).

Om det er frykten for døden, sosial isolering, tap av inntekt og arbeidsplass eller andre faste holdepunkter har vi alltid en kjærlig far som er nærværende og ser våre behov. Han er mer enn stor nok til å svare på alle våre lengsler, uansett omstendighetene rundt oss.

 

Den gode rytmen

«Bær rytmen og den vil bære deg»

 

«Nå må du ikke sitte her å få dårlig samvittighet fordi du ikke ber en time. I blant bruker jeg bare sju minutter. Det hender for meg som med alle andre mennesker, at det kommer sånne vemmelige og ekle dager. Slimete ekle dager. Da går jeg inn på kontoret i allefall jeg. Også sier jeg: «Gode Gud i himmelen, jeg orker ikke be. Amen.» Også går jeg ut. Men hvorfor står jeg der da? Det er for å holde rytmen. Det er veldig viktig.»

Dette er hentet ut av en tale fra Edin Løvås, forkynner og reteratleder i Norge over en lang periode. Dette er noe vi erfarer har blitt veldig aktualisert i disse koronatider.

En av veiviserne til Strand huskirker er «Fundament» hvor vi har tatt utgangspunkt i  Apostelgjerningene 2,42 som har vært helt sentralt for oss helt fra starten av:

«De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.»

Med å kalle dette fundament mener vi at dette ligger helt i bunn av det å være disipler. Vi ser hvor sentralt dette var for de første disiplene og hvor sentralt det har vært i kirkehistorien. Det at de «holdt seg trofast til» det betyr også at det var noe de gjorde regelmessig, på engelsk oversettes det gjerne «to attend constantly».

Enda dette er grunnleggende, viktig og for de fleste oppleves som godt når en er inne i rytmen, er det også mange som erfarer det som vanskelig å både komme inn i en god rytme og holde på den. Men vi ønsker å nå løfte dette opp for å oppmuntre til å «…vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus» som det står i 2. Peter 3.17.

Derfor ønsker vi å komme med et par tips som er gode å få med seg på veien for å skape og holde på en god rytme. Å få en rytme er ikke et mål i seg selv, men som en hjelp til gjøre at vi blir bedre kjent med Jesus og det han har for oss. Enda det finnes mange måter å gjøre dette på vil vi her fokusere på bønn og bibel som alle oss kan gjøre uavhengig av hvor vi er.

  1. Lag en plan:

Enda vi er forskjellige og det finnes noen dette med rutiner passer bedre for enn andre finnes det ingen snarvei. Det sies at en trenger å gjøre det samme i 30-40 dager før det blir en rutine. Sett deg gjerne en konkret plan for når du vil gjøre det på dagen og hvor lenge du skal gjøre det.

  1. Sett deg et oppnåelig mål:

Her er vi også forskjellige. Det er bedre å finne en rytme og rutine som er oppnåelig og du kan holde lenge enn å begynne storslått men avslutte fort. Om det er bønn, bibel eller noe annet så er det bedre å starte med 5 minutter og utvide enn 60 minutter og ofte ende med dårlig samvittighet.

  1. Finn ditt «språk»

Hvordan blir du best kjent med Jesus? For noen er det å sitte stille for seg selv. For andre er det å gå eller jogge en tur mens en samtaler med Jesus, jobbe i hagen, gå på fisketur eller lignende. For andre igjen er det mer naturlig å lese mye i bibelen. Prøv å feil litt å se hva som din naturlige måte å bli bedre kjent med Jesus på.

  1. Få noen til å ansvarliggjøre deg / hjelpe deg:

Vi er gitt hverandre av en grunn. Ved å si ut til noen i radargruppen, huskirken eller en god venn hva plan en har og be om å bli fulgt opp vil dette hjelpe mye både i å skape en god rutine og opprettholde den.

  1. Tør å prøve og feile:

Igjen, hele poenget er å finne en rytme som hjelper deg i det å være en disippel. Derfor er det bra å både kjenne etter og gjerne snakke med andre om hva det skaper i deg. Dersom det bare skaper mismot, dårlig samvittighet og ikke hjelper deg så er det viktig å prøve seg litt frem til en finner noe som fungerer. Et godt tips her kan være å ta en liten pause fra en rutine man har hatt en periode. Om man kjenner at men savner rutinen er det bra. Om man føler det som en lettelse så kan det være lurt å gjøre noen endringer.

 

Dette er ikke en 1-2-3 oppskrift så fikser du det, men det er innspill som forhåpentligvis kan hjelpe deg på veien som disippel av Jesus.

Som ørkenfedrene sa:

«Bær rytmen og den vil bære deg»

Velsignet påske

«Påsken er avlyst». «En annerledes påske». Slike overskrifter har vi blitt vant med de par siste ukene. Og det er ingen tvil om at på noen områder så blir påsken annerledes for mange i år. Livet er for mange annerledes i år. Det veksler mellom uro, frykt, kjedsomhet og uvisshet. Samtidig så er det mange som også har tid til å stoppe mer opp enn vanlig og kjenner på en takknemlighet for det en ellers tar som en selvfølge.

I denne tiden så blir kanskje budskapet i påsken enda mer relevant og livsnært enn ellers. Når vi ser kronekursen faller, børsene nærmest kollapser og jobber forsvinne så er det nok mange som ser seg etter noe fast, noe som en kan stole på. Da er det godt å kunne vende seg til Han som «er og som var og som kommer», eller som det står i Jakobsbrev 1:17: «Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.»

I det siste så er det en sang som har gått igjen hjemme hos oss, det er «Waymaker» med Michael W. Smith. En strofe som går igjen er denne:

You are
Waymaker
Miracle worker
Promise keeper
Light in the darkness
My God
That is who You are

Det største beviset på at Han er «Promise keeper» er nettopp det vi nå skal få være med på i påsken.

Som en disippel av Jesus er dette grunnlaget for livet. Den nåde og det håp som han gir oss. Som Paulus skriver i 1. Korinterbrev 3:11: «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.» Det er denne grunnvollen vi skal få bygge livet vårt på og den forandrer seg ikke uansett hva som skjer rundt. Denne nåden og dette håpet får vi ta mot. Samtidig er det ikke vårt å beholde, vi skal få lov til å gi det videre. Som Morten Askeland skriver i siste brevet fra Åpne Dører:

«I boka «The rise of Christianity» skriver sosiologen Rodney Stark at en av de viktigste årsakene til at oldkirken vokste, var evnen til å gi håp i vanskelige tider.»

Så la oss vende oss til Jesus og med frimodighet og åpne armene og ta mot den velsignelsen som Gud viser og gir oss nå i påsken. Og la oss med like stor frimodighet og åpne armer gi den videre.

Avslutter med Johannes sin hilsen til de 7 menighetene som like gjerne kunne vært til oss:

Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju åndene som står foran hans trone, og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod og har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen. (Johannes Åpenbaring 1:4-6)

Velsignet påske!