Å våkne til en ny sjanse

Pulsen stiger, kroppen spenner seg og mulighetene for å vende tilbake er borte. Nå skal det skje. Jeg har fått åpenbart at Jesu’ andre komme til jorda er noen få timer unna, og jeg må gjøre meg klar til å møte han som er min skaper og dommer. Jeg er fylt av ærefrykt. Alt jeg satte min lit til her på jorda betyr plutselig svært lite. Penger, jobb, eiendeler, planer og utdannelse – hvilken nytte har jeg av det nå? Jeg kjenner et ubehag over hvordan jeg har forvaltet det oppdraget og de mulighetene Gud har gitt meg. Tok jeg det Gud sa på alvor? Hvordan brukte jeg tida mi? Jeg kjenner at hjertet er delt – jeg har jaktet på det verden har å tilby samtidig som jeg har ønsket å følge Herren. Nå er det for sent å endre de livsvalgene som ble gjort. Jeg er ikke lenger så sikker på at jeg vil bli møtt med ordene “Det er bra, du gode og tro tjener”. Plutselig våkner jeg.

Jeg reiser meg opp i senga og konstaterer, med lettelse, at det hele var en drøm. I natt er ikke natten jeg skal fram for Kristi domstol. Ånden minner meg om disse ordene fra 2 Timoteus vers 15: Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte. 

Jeg legger meg til å sove igjen, glad for at jeg igjen skulle få arbeide for Høstens Herre. Hele opplevelsen er en oppvekker, en motivasjon til å fullføre løpet som er lagt forran meg.

Noen vers å lese: Matt 6:19-20, 1Kor 3:11-15 og Matt 25:14-46.

Noe å snakke om: Lever vi som om Jesus mente det han sa? Hvor er det Jesus ønsker å lede oss i dag, som vi ikke går?

Vi elsker fordi Han elsket oss først

Det er blitt sagt at vår største troshandling ikke er å vekke opp de døde, men å tro helt og fullt at Gud elsker oss så mye som Han sier Han gjør. Bibelens ord om Guds kjærlighet til oss sprenger all vår forståelse av Guds karakter, og vår verdi i Hans øyne. Disse ordene trenger vi å utforske, for om mulig kunne gripe noe mer av vår frelsers hjerte.

Salomos Høysang er et kjærlighetsdikt på åtte kapitler, skrevet av Salomo. Diktet skildrer kjærligheten mellom en mann og en kvinne på en dyp og utfyllende måte. Vi får virkelig åpnet øynene for hva Guds hensikt med samlivet er. Samtidig som Høysangen har en historisk og undervisende side om kjærlighetsforholdet mellom en menneskelig brud og brudgom, taler den billedlig om kjærligheten mellom Jesus og kirken. Høysangen forteller om Jesus som er hodestups forelsket i sin brud – som er kirken – vi som tror på Ham. I kapittel fire vers 9 taler brudgommen til sin elskede:

 

Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med et eneste øyekast, med en eneste lenke fra din hals.

 

Bare ved et blikk fra dine øyne er hjertet til Jesus fanget! Har du vært forelsket kan du kanskje kjenne deg litt igjen i hvordan din utkårede fengslet deg med sitt blikk? Jesus elsker sin brud med en intens kjærlighet, og lengter etter å ha fellesskap med henne. Bruden kan være i tvil om sin egen verdighet når hun hører brudgommen si slike ord. Kan det være sant at Jesus vil ha henne, hun som på ingen måte føler seg verdig? Selv om vi ofte kan føle det slik, er vår tvil ubegrunnet. Han sier i vers 7:

 

Alt hos deg er vakkert, min elskede, du er uten feil.

 

Når Jesus ser på sin menighet ser han ingen feil, men en vakker brud som han har sin lyst i. Før du kom til tro på Jesus var du på ingen måte verdig, og på ingen måte ren og rettferdig foran Ham. Men når du omvendte deg fra ditt tidligere liv og kom til tro på Jesus, renset Hans blod deg fra alle synd. Du har blitt en ny skapning, det gamle er forbi, alt er blitt nytt (2 Kor 5:17). Du er nå hans juvel, hans lyst og glede. Jesus sier til sin brud i kapittel 2 vers 10-14:

 

Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom! Nå er vinteren omme, regnet er forbi, det er borte. Landet dekkes av blomster. Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet. Frukten på fikentreet modner, blomsten på vinstokken dufter. Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom! Min due i fjellkløften, i ly under bratte klipper, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen er myk og skikkelsen skjønn.

 

Jesus lengter etter fellesskap med deg, han inviterer deg til å komme! Disse ordene bør gi oss stor frimodighet i bønnen og livet med Jesus, og utfordre oss til å leve enda nærmere Ham. Gud er kjærlighet, og Hans kjærlighet vil sette oss fri fra frykt og tunge byrder. Det gamle testamentet er fullt av rike beskrivelser av Guds kjærlighet til sitt folk. Jeg anbefaler deg å bruke tid på dem, og la Ordet om Hans kjærlighet skape tro, håp og kjærlighet i ditt hjerte:)

Elske forskjelligheten

Eg var på dele og lovsangskveld på Søndag 15 april, og det slår meg hvor mye folk har å dele fra det Gud gjør i livene deres. Vi holdt på i 2 timer og eg måtte bare slutte av selv om flere ville dele. Det er utrolig oppmuntrende å høre å se forskjelligheten som er i fellesskapet. Å eg tror at vi sammen får en bedre forståelse og gir et bedre uttrykk av hvem Jesus er, og av hans sannhet enn eg vil ha alene. Derfor skal vi ikke bar akseptere at vi er forskjellige, men vi må fremeslke forskjellighetene hos hverandre. Det vil si at eg må innta en holdning at når noen tenker annerledes og har andre perspektiv enn mine egne, så trenger eg å høre disse.

 

Ef 4 Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt. Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde. Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep. Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.  

 

Vi trenger hverandre for å få et modent blikk og forståelse av situasjonen. Vi trenger å innta en holdning der vi vet at mitt synspunkt, min forståelse alene er umoden og representerer ikke hele sannheten. Dette øver eg meg på :)

 

Derfor tror eg at det er viktig at vi finner ut hva Gud har gitt deg nåde til å være, og tjener utfra hvem du er og hva du er blitt gitt, og ikke utfra andres forventninger. Vi skal få tjene som vi er med en holdning av at det er bra at andre er forskjellige.

 

Av Kristian Landro

Årsfest

På fredag 30 mars kl 20.00 skal me ha årsfest på Jørpeland Bedehus. Dette gjer me for å oppsumere året og feire den Gud er og det han gjer. Me håper at alle som er med i huskirkene kommer og er med og ferier sammen:) Det blir lovsang, litt undervisning, litt oppsumering og drømmer for det som ligger foran. kom, kom:)

Mye har skjedd i året som har gått som er verdt å feire. Noen har kommet til tro, vi har kommet i konktakt med flere tennåringer, asylsøkere, muslimer, rusavhengige og andre folk vi har relasjoner med. Vi har startet opp flere huskirker, hatt flere GPS kurs, fått bussen “på hjul”, startet med ungdomdmøter osv.

 

Det at aktivitetsnivået er stort betyr ikke at Guds rike nødvendigvis går fram. Me kan styre på med mye uten at Gud får gjøre noe, derfor er min bønn og håp for Strand at me får lytte til det Gud gjer og har på hjerte sitt å gå i det han har lagt klart, det som behager han og hans rike. Det er jo den store forskjellen på å gå i egen kraft elle å gå i Guds kraft. Det eneste som skjer når me øker aktivitetsnivået er at me blir mer travle og opptatt. Det virker ikke som om Jesus hadde det speielt travelt når han gjekk her på jord, selv om han var enormt målbevist og tydelig på ka han ville og koffer han var her og hvordan han skulle prioritere. Han hadde tid for det som spontant dukket opp, samtidig som han kunne prioritere vekk ting viss det ikke tjente oppdraget hans.

 

Matt 15, 21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»

 

Alt handler om hvem me er sendt til, hvem Gud sender oss til og prioritere livene våre rundt det.

 

Selv om det har skjedd gode ting dette året har desverre også mange sluttet å følge Jesus, sluttet i huskirker, satt Jesus på vent, eller bevisst tatt avstand frå et liv med Gud. Det er sikkert mange grunner for det, som er til ettertanke på for oss kristne og de som velger han vekk. Jesus beskriver helt tydelig at det vil være slik, han sammenligner det med når en mann sår såkorn faller ikke alt i god jord, noe faller på hard jord, grunn jord og noe blandt ugress. Mange har det siste året vært igjennom litt tung, krevende og kanskje litt tørr tid det siste året der ting ikke nødvenigvis føles bra å følge Jesus. Eg trur at Gud går dypere med oss i slike perioder der ting blir tatt litt fra oss, og eg trur at det Gud vil gjer i en slik periode er å bygge en sterkrere identitet i oss hvem vi er i Jesus,som kristne. Slik at vårt fundament og måte å se livet rundt oss på er ikke utfra hva vi gjør, hvordan vi ser ut osv, men hvem vi er i Jesus. Hvem vi er vil derfor ha sitt utgangspunkt i hvem Gud er, og dette oppmuntrer meg enormt, frodi Gud er god, han er herre over alle ting, alt er av han og ved han og til han, han være ære i evighet.

 

Gud har ikke gitt oss opp, han er den som holder pakten, han ønsker mer enn oss å se sitt rike komme i Strand. Eg ønsker at han får sin vilje med mitt liv, at eg kan få leve i lydighet mot han å hans ord. Gud e god.

 

Rom 15, 17-19 I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud. Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning, ved mektige tegn og under og ved Åndens kraft, slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristi evangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria(Strand)

 

Av Kristian Landro

Skiweekend i Hemsedal

Fra onsdag 22. feb til søndag 26. februar var hele 95 ungdommer fra Strand og Bryne i Hemsedal. Det viste seg å være en fantastisk gjeng som reiste i lag. Vi var 53 stk som reiste fra Strand og hadde en egen buss som vi kjørte opp. Veien gikk om Bergen, Voss og Aurlandtunnelsen, så det ble en lang tur opp. Fremme ved KRIK Høyfjellssenter ventet nydelig mat.


Vi fikk fantastisk oppvertning på KRIK Høyfjellssenter!
 


Et eksempel på den gode maten vi fikk servert :)

 

Vi fikk to fine dager i trekket, uten noen større skader. Det eneste som var dumt var at den ene dagen var trekket stengt, men det virket ikke til å legge en demper på gjengen. Hjemme på senteret ble det dratt i gang leker, film og noen laget hopp utenfor. Så det skulle ikke mangle på aktiviteter å finne på. Det som definerte turen var godt humør, god stemning og Guds nærvær.

 
Møtene som vi hadde på kvelden var helt spesielle. Gud var virkelig tilstede og møtte oss, gjennom lovsang, tale og vitnesbyrd. Mange kom til forbønn og ville ta steg nærmere Gud. Dette må feires :)  Selv om vi var to forskjellige gjenger, fra Bryne og Strand, var det null problem. Det var en stor styrke å ha med de fra Bedehuskirken på Bryne og det er oppmuntrende å være sammen med ungdommer som er på samme reisen som vi er.
 

Kjartan Aano talte ene kvelden om forskjellen mellom «tradisjon og relasjon»
 


Disse tre var enormt gode til å lede lovsang alle kveldene!
 


På turen hjem hadde vi en pause på grunn av kolonnekjøring. Den ble nyttet «godt».

 

– Lars Rødne Midtbø

Misjonalt fellesskap

Jeg har blitt bedt om å bidra med å skrive i huskirkebloggen, noe som for meg er nesten mission impossible, men om jeg hadde sagt nei hadde jeg samtidig motbevist mye av det jeg selv har tenkt å skrive om her…Det blir litt løse tanker, og dere får bare leve med at det er en utfordring å finne den røde tråden… ;-)

 

Hvorfor danner vi fellesskap, hva driver oss til å starte opp og hva er målet for fellesskapet eller prosjektet. Gud har kalt oss til å være sammen med ham, ikke til å gå ut. Å gå ut er en befaling til de som er med Jesus, ett resultat av samvær med Gud.

 

Mange av oss er skeptiske til dette å gå ut. Man føler seg gjerne ikke trygg nok, og føler at en mangler kunnskap til å gi evangeliet videre.Det er alltid noen i menigheten som er bedre til å snakke, som lever ett mer helhjertet liv med Gud, eller som er mer frimodig og bedre til å møte nye mennesker enn oss selv.

 

Den type tenking kommer ikke fra Gud…

 

For det er nettopp når vi er svake og skrøpelige og gjør oss selv avhengige av Guds hjelp, at ting kan skje, ikke på grunn av oss, men på grunn av ham. I vårt samfunn er dette kanskje noe av det vanskeligste å forstå og innrette seg etter. Vi lever i ett land hvor vi er beskyttet på alle mulige måter, og bønnen; ”gi oss vårt daglige brød” gir liten mening for oss.

 

Hverdagen består for mange av oss i å sikre seg og sine både økonomisk og sosialt gjennom utdanning, karriere og eiendeler som hus, hytte, bil og båt. Vi er oppflasket til ikke å begi seg ut på noe uten den rette erfaringen, kompetansen eller utdanningen. (han skal gi oss det vi trenger når vi går – ta med kun det du går i (Lukas 10,3-4)).

 

Jesus sin måte å gjøre disipler på derimot, var å sende dem ut på oppdrag før han, når de kom tilbake, lærte ham dem teorien i det de nettopp hadde gjort. Dette fordi de da ville være desperat avhengige av guds kraft og inngripen. Vi trenger å sette oss selv i flere situasjoner hvor vi er helt avhengige av guds kraft, for uten det vil vi ikke være i stand til å se hva Gud gjør rundt oss, og kanskje verst av alt, vi gir ikke plass i oss selv til at Gud kan virke.

 

Gud ønsker at vi skal ta oss av hans minste. Hans minste befinner seg over hele verden, både der ute og på Jørpeland. Hvem legger Gud på hjertet ditt? Skal du gå alene eller sammen med noen andre, f.eks fra huskirken din? (Jesus sendte to og to eller tre og tre, f.eks Lukas 10, 1)

 

Vi er en gjeng som hver mandag spiller fotball, bordtennis, diverse brettspill eller bare drikker te og kaffe sammen med de som vil av asylsøkere og innvandrere i strand. Dette gjør vi fordi vi tror Gud har sagt at disse er noen av hans minste i vårt nærområde. Det finnes mange andre å ta seg av, men Gud har lagt disse menneskene på hjertene våre. De fleste av disse er muslimer og kjenner ikke Jesus som Guds sønn, men som en profet.

 

Islam er en religion skapt 600 år etter kristus med tydelig røtter i gamle testamentet. Det er derfor vanskelig å argumentere eller diskutere mot muslimer ettersom hele religionen deres er skapt ut fra å være en “bedre” religion enn kristendommen.Vi har verken kunnskapen eller evnen til å overbevise dem til å ta imot Jesus som sin frelser, men håper at vi skal kunne plante ett ørlite frøhos dem gjennom det vi gjør, at det frøet er Jesus, og vi kan ikke annet enn å stole på at Jesus selv gjør den virkelig store jobben med å omvende dem.

 

Vi tror at bønn er en viktig del av det å la gud få lov til å virke, og derfor samles vi i bønn før hver av disse samlingene. Vi setter også stor pris på at folk kan be for disse menneskene hjemmefra eller i sitt fellesskap. Det blir nok mye fokus på dette i mine blogginnlegg, men det får dere bare tåle, og hvis ikke kan dere bare unnlate å lese ;-)

Ønsker dere alle Guds fred.

Av: Andres Jøssang.