Ny frivillig ungdomsarbeider

Denne uka startet Susann Gausland som frivillig ungdomsarbeider i Strand huskirker. Hun skal være i denne rollen et halvt års tid. Vi er svært glade for å ha Susann med på laget, og regner med at dere alle tar godt imot henne og ber for tjenesten hun skal inn i.. 🙂

Susann ble bedt om å presentere seg selv:

Jeg heter Susann og er en 20år gammel jente fra Tau. De to siste årene har jeg tatt DTS (Disciple training school) og SBFM ( School of Biblical Foundation and Mission) på en ungdom i oppdrag base på Maui, Hawaii. Med det har jeg også vært så heldig å få reise på to misjonsturer som vil si at jeg har fått vært i Asia (Indonesia, Thailand, Malaysia og Nepal) i 6 måneder å få være en del av noe av et som Gud gjør i de landene.

I høst reiser jeg tilbake til Maui for å være stab i to år, men i mellomtiden ønsker jeg å investere i ungdom i Strand. Gud har virkelig gitt meg ett hjerte for ungdom i Strand og disippelgjøring av ungdom, med det gleder jeg meg til å gå inn i rollen som ungdomsarbeider å se hva Gud har for ungdom her i Strand.

Susann

Behov for frivillige som kan ta ledelse- og administrasjonsoppgaver i menigheten

av Wolfgang Lonien

Ønsker du å være med å se nye mennesker få et møte med Jesus? Drømmer du om levende inkluderende huskirker der mennesker blir bevart og vokser i troen? Vil du være med å utruste vanlige mennesker til å gi de gode nyhetene om Jesus videre?

Strand huskirker er en «kirke av flere kirker». Kjernen av arbeidet foregår i huskirkene, og disse er et fullverdig uttrykk av hvordan vi tror kirke kan se ut i praksis. Samtidig hører disse små fellesskapene sammen som en større åndelig familie – en stor kirke. Strand huskirker har siden oppstarten for noen år siden hatt en overordnet ledelse som knytter huskirkene sammen, og som jobber for å skape sunn retning og kvalitet i alle ledd av arbeidet. Selv om altså det viktigste Strand huskirker gjør handler om personlig disippelgjøring i små fellesskap, tror vi altså at det er nødvendig å ha en tydelig og bredt sammensatt gruppe av personer som leder og tjener den store massen av folk (rundt 150 personer) på et overordnet nivå.

Denne ledergruppa (staben) har i tiden fremover ekstra behov for frivillig hjelp opp mot ledelse- og administrasjonsoppgaver i menigheten. Vi er på utkikk etter deg som er villig til å sette av tid til å bli med å tjene inn i denne gruppa, til det beste for helheten av menigheten. Stabens ansvarsområder er blant annet:

  • Ta strategiske valg for retning og ledelse av menigheten
  • Informasjonsflyt
  • Planlegging, innhold og gjennomføring av alle arrangementer
  • Oppfølging av ledere og huskirker
  • Kontakt med andre nettverk og kirker

Staben har altså et bredt ansvarsområde, og fungerer derfor best når et bredt sammensatt team jobber sammen. Vi trenger ikke noen som fikser alt (de finnes heller ikke..), men er på utkikk etter deg som kan bidra med din del av det større bildet.

Har du et spesielt område av menighetsarbeidet du brenner for, uten å vite helt hvordan du kan tjene inn i dette?

  • Overordnet ledelse?
  • Ungdommer?
  • Eldre?
  • Barn?
  • Undervisning?
  • Lovsang?
  • Personlig oppfølging?
  • Praktisk tilrettelegging?

Ta i så fall kontakt med meg (Kjetil) så skal vi finne passende oppgaver til deg.

 

Er du en person som liker å jobbe med administrasjon innenfor etablere rammer, så er kanskje en eller flere av disse oppgavene nedenfor passende for deg?

  • Holde orden på lister over huskirker og ledere og kontaktinfo, tlf og epost
  • Svare på generelle henvendelser på mail
  • Organisere påmeldinger til møter/arrangement
    • Weekend
    • Stammefeiring
    • Kurs
  • Organisere frivillig-siden av arrangementer
  • Organisere frivillig deltakelse
  • Skaffe teknikere
  • Kontakt med forbedere, lovsangs-team og lignende (ansvarliggjøring)
  • Jobbe prosjektbasert med Stammefeiring, weekend, lederavslutninger, misjonsturer. Her kan det være en del arbeid, men det er typisk i ukene før arrangementet.
  • Info-flyt (mye forskjellig å gjøre her..)
    • Annonse i avisen
    • Annonse på internett/facebook
    • Sende SMS
    • Sende epost
    • Generere skriftlig info-materiell (halvårsplaner etc.)

Det finner også flere administrasjonsoppgaver enn de som er listen ovenfor. Ta kontakt med meg hvis du ser for deg å kunne gjøre noen administrasjons-oppgaver.

 

Vi er interessert i å ha deg med på laget enten du kan bruke 2 timer i uka, eller om du kan være med en hel dag. Å bruke sine evner til å tjene for Guds rike er en stor velsignelse, så vi håper at flere av dere tar utfordringen! 🙂

 

Foto av Wolgang Lenien (CC)

Hvordan få til samlinger med storfamilien i 2015?

Empty Chair

Hvorfor komme sammen på tvers av huskirker?

Strand huskirker er bygget opp som et nettverk av flere huskirker. Huskirkene fungerer som mindre åndelige familier med mennesker som deler liv og følger Jesus sammen. Vi opplever at disse mindre åndelige familiene hører sammen på et større nivå – da de alle har noe av det samme «DNA», og deler mye av den samme historien. Derfor tror vi det er naturlig å regelmessig komme sammen på tvers av huskirker som storfamilie. Storfamilien er et viktig sted der en kan tilbe Gud og bli oppmuntret av å stå sammen, få fornyet retning på livet og utrustning til å leve som disippel.

 

Å komme sammen for å fornye

Vi i staben opplever at det er på tide å fornye retning og komme tilbake til kjernen av hva Strand huskirker startet som. Mye i samfunnet i dag som trekker oss i ulike retninger – vi trenger å fornye bevisstheten vår over hvem vi er, og hvorfor vi er her. Å få til samlinger med storfamilien tror vi kan være en god hjelp i denne prosessen. Per i dag har vi ingen arenaer der vi klarer å samle bredden av huskirkene. Derfor kommer det til å bli en del endringer på arrangementene i 2015. Følg med på nettsida for mer informasjon.

På tirsdag sist uke hadde vi en samling på Kraftverket der vi sammen med folk fra ulike huskirker jobbet med spørsmålet: «Hvordan få til samlinger med storfamilien?» Se på bildene nedenfor for å få et innblikk i hva som kom fram der.

 

 

 Framsidebilde av Alexander Steinhof – Flickr

Hva er Strand huskirker, og hvem leder?

Er du med i en huskirke og har hatt problemer med å svare på disse spørsmålene selv? Eller er du interessert i å bli en del av menigheten, men trenger å vite litt mer om hva du blir med på?

Denne bloggposten er skrevet for å gi et tydeligere bilde av hva Strand huskirker er, hvordan lederstrukturen er bygd opp og hvem som er ledere. Det siste halvåret har det skjedd noen forandringer i ledelsen av Strand huskirker. I denne posten vil du få et oppdatert bilde av hvem som er ledere og hva de jobber med. Om du er med i en huskirke og først og fremst forholder deg til denne, vil det likevel være nyttig å sette seg inn i det større fellesskapet du er en del av ved å lese denne posten.

 

Hva er Strand huskirker?

Strand huskirker er en litt annerledes menighet. Vi er et nettverk av flere husmenigheter, som alle har egne ledere og som ser ganske forskjellige ut. Den første huskirken ble startet i 2008 og besto av under 10 personer. De siste årene har vi sett stadig flere som starter opp nye fellesskap, og per i dag har nettverket av huskirker vokst til å bestå av omtrent 17 huskirker – som over 150 personer er en del av.
Hver måned arrangeres storsamlinger for alle huskirkene. Likevel er det huskirkenes egne møter og liv som er hovedarenaen for disippelskap, undervisning og oppfølging i Strand huskirker. Strand huskirker er en del av Normisjon.

Vi drømmer om å se en bevegelse av mennesker som ikke behandler kirke/menighet som en helgeaktivitet, men som alltid lever som Guds kirke der de er – og gjør disipler som en naturlig del av livet.

 

Hvem leder?

En verdi for oss er at ledelse skal utøves gjennom relasjonell innflytelse og eget eksempel. For å få innflytelse som kristen leder er ikke det viktigste hvilken posisjon du har i en organisasjons hierarki, men om du investerer i mennesker, har integritet og et liv til etterfølgelse. Vår erfaring er at gode ledere modnes og vokser fram naturlig gjennom fellesskapene som finnes, og at den mest betydningsfulle ledelsen av mennsker skjer gjennom relasjoner.

Den skjer altså viktig ledelse av hverandre helt natulig i en kristen menighet. Samtidig tror vi det er viktig å ha personer med spesielt ansvar for å lede på ulike nivå. De viktigste lederne i Strand huskirker er lederne av huskirker. Det er ofte to ledere per huskirke, og disse står sammen om å følge opp personene i huskirka og sette retning for undervisning og innhold. Alle huskireledere er med i lederoppfølgingsprogrammet som blir drevet av staben.

 

Staben

Strand huskirker har tre sentrale lederteam med ulike ansvarsområder, som sammen jobber for å støtte opp om det som skjer i menigheten og setter retning for veien fremover. Staben er den gruppa som har pastoralt ansvar for hele huskirkenettverket, og jobber med praktisk tilrettelegging, undervisning og lederoppfølging. Samtidig fungerer den som et sentralt bindeledd mellom alle huskirkene.  Stabsteamet ble fornyet våren 2014, og består per i dag av tre personer:

 


arne

Arne Dalehaug
Arne jobber med oppfølging av huskirkeledere, i tillegg til å undervise og være involvert i det større bildet av hva som skjer i Strand huskirker. Ønsket er at ledere skal få den oppfølgingen og støtten de føler de trenger, og at dette skal være med på å skape frihet og frimodighet i rollen som leder. Dette tror vi igjen vil skape god grobunn for å få frem nye ledere av nye huskirkefelleskap.

 

 

lars

Lars Midtbø
Lars kommer også til å være involvert i lederoppfølging, men er spesielt opptatt av ungdomsmiljøet i Strand. Han brenner for å skape et miljø hvor Jesus er i sentrum og hvor ungdommer kan føle en tilhørighet til noe større. I dag er det flere ungdomshuskirker, og Lars ønsker å styrke dem ved å knytte dem tettere sammen. Det er viktig å kjenne at vi er med på noe større enn bare vår egen huskirke, og da er et samlet ungdomsmiljø av stor verdi.

Vi ser at det er mange som ønsker å følge Jesus og mange som ønsker å begynne i huskirker, men for tiden er det rett og slett mangel på ledere. Det er et behov for flere som vil bruke av tiden sin, særlig inn mot ungdom. Dersom du kjenner at du har lyst til å være med og investere i fremtiden, så ta kontakt med staben. Det er ikke bare behov for huskirkeledere, men også inn mot ungdomsarbeidet generelt.

 

 


kjetilKjetil Andersen

Kjetil er leder for staben i Strand huskirker, og er involvert i overordnet ledelse og retning for Strand huskirker. Kjetil er ansatt i en 80% stilling, og deler tiden sin mellom kontorarbeid, undervisning, nettverksbygging og oppfølging av ledere. Kjetil er opptatt av å skape gode rammer for vekst og disippelskap i menigheten, og tar gjerne en god drøs om teologi, bønn og livet generelt over en kopp kaffe.

 

 

 

Styret

Styret i Strand huskirker er øverst juridisk ansvarlig, og er valgt på årsmøtet til Strand huskirker. Det nåværende styret ble valgt på årsmøtet i mai. Styret består av Andres Jøssang, Dagbjørg Barkved, Marita Fjelde, Jostein Soppeland og Øyvind Nag. Styret er ansvarlig for blant annet økonomiske rammer, budsjett, givertjeneste og ansettelser.

 

Åndelig rådgivningsteam

Dette er en tredje og nystartet ledergruppe med personer som har tilhørighet og hjerte for retningen i Strand huskirker. Dette teamet jobber med å evaluere tilstanden på menigheten og gi råd for å sikre en sunn retning fremover. Teamet ledes av Torbjørn Fjelde.

 

Oppsummering

Strand huskirker er altså en litt annerledes kristen menighet. Istedenfor å samles ukentlig om en gudstjenestesamling, samles vi regelmessig i hjemmene. Vi har en ganske flat struktur der mange har lederansvar, samtidig som vi har tre sentrale ledergrupper som er med og setter retning for veien videre. Kjetil Andersen er leder for staben, som er den gruppa som jobber med «hands on» ledelse av hele nettverket. Hovedvekten av det som skjer foregår i huskirker, samtidig som det blir arrangert større møter der flere kommer sammen.

Vi drømmer om å se vanlige mennesker møte Jesus og bli satt fri til å leve de livene han har skapt oss til å leve. Vi ønsker at nettverket av huskirker skal være åpent for dem som ønsker å bli med i en allerede etablert huskirke, eller dem som ønsker å starte noe helt nytt og trenger oppfølging og støtte for å gjennomføre det de har på hjertet.

 

Forsidebilde av «thephotographymuse»

Er vi åndelige nok?

«Jesus gråt» (Joh 11.35). Dette er Bibelens korteste vers. Og det inngår i en interessant situasjon. 9 vers senere har Jesus vekket opp sin døde venn Lasarus. I noen vers før leser vi også at Jesus ble «opprørt og rystet i sitt innerste». I beretningen om Lasarus får vi et godt innblikk i Jesu to naturer. At han var 100% menneske med de følelsene han her viser og 100% Gud med at han vekker Lasarus opp fra de døde. Videre i teksten ønsker jeg å bruke blant annet Jesus som eksempel på hva sann åndelighet er og hvordan vi har en tendens til å gjøre det innviklet for oss selv.

Det er ikke bare i fortellingen om Lasarus at vi ser Jesus viser følelser. Han ble redd og ble oppgitt over sine venner i Getsamane (Luk 22 39-46), han ble sint på dem som drev handel i templet (Mark 11.15ff) og på disiplene som ville jage barna bort (Mark 10.13ff). Han viste glede og jublet (Lukas 10:21) Jesus viste de samme følelsene som vi kjenner på daglig. Det som også er verdt å merke seg er at Johannes og de andre som skrev ned evangeliene syntes at dette var verdt å ta med. Når Jesus vekker opp en mann fra de døde mener altså Johannes at det er på sin plass å nevne at han var oppskaket og at han gråt. Hva kan vi som enkeltmennesker og menighet lære av dette?

Det har til alle tider vært slik at mennesker som er tett på hverandre blir påvirket av hverandre. Dette fører etter hvert til at det skapes noe vi kan kalle en kultur; et sett av regler og normer (gjerne uskrevne) som en føler en bør følge for å være del av felleskapet. Dette gjelder også kristne felleskap, og vi i Strand Huskirker er ikke noe unntak. Hvordan forholder vi oss da til at vi er mennesker skapt i Guds bilde, at vi har de samme følelsene som det Jesus viste når han vandret rundt på jorden? Tar vi på alvor at ikke alle er som meg selv? Og at vi alle går gjennom ulike perioder I livet som vi opplever ulikt?

Dersom vi leser Salmene i GT ser vi at følelsene til salmistene virkelig får utløp! De roper ut det de føler, og det til ingen ringere enn Gud! Det er befriende å se ærligheten i bønnene. Vi ser også at Jesus flere ganger henvender seg til Far, eller henviser til Skriften både når han lovpriser, er sint eller i sorg. Forfatter og veileder Magnus Malm sier i et intervju med avisen Dagen (08.04.2014) at «Men så si det til Gud da! Its OK to disagree with God. Ikke gruble over det ondes problem, for det vil aldri bli løst. Si til Gud hva du synes om dette og se hva som skjer.» Jeg tror noe skal vi ta på alenerom med Gud, en god venn eller en sjelesørger. Alt passer ikke å ta foran mange folk. Det er likevel viktig at vi ikke tar på oss «masken» åndelighet når vi går ut blandt folk Og det er like viktig at vi ikke skaper en kultur hvor noen føler dette er nødvendig.

En slik falsk åndelighet er en felle, eller kall det en grøft, kristne har gått i og står i fare for å gå i til alle tider. Vi har en motstander som ønsker å få oss til å spore av, og hva er vel ikke da bedre enn å bruke det mange søker etter, å være eller bli reknet som åndelige? I dette har det opp igjennom tidene blitt laget mange idealer av; hva som er åndelig. Hva som er rammen for hvilke følelser som skal vises og hvordan en skal opptre. I vår tradisjon kan vi trekke frem retninger av den pietistiske arv som har satt spor til våre dager. Pietismen hadde med seg mange gode og viktige trekk men i mange tilfeller ble det åndelige idealet at en skulle være alvorlig og seriøs i møte med Vår Herre. Og dette ble egentlig malen for live tellers også. Det ble ikke gitt rom for de ekte følelsene. En kultur som dette skaper ofte en motkultur og det vil mange si har skjedd her også. Idealet har fått fra å være alvorlig og seriøs til at en skal være glad og fornøyd, en «glakristen». Helst hele veien. Tanken er bra, men gir det noe mer rom for oss mennesker å være dem vi er fullt ut? Mellom disse ytterpunktene kan en finne mange eksempler på det samme. Så hva er da riktig? Og hvor står vi som menighet?

Jeg har ingen fasit. Men jeg tror at jeg har noen gode tanker, som gjelder for meg og deg som enkeltmenneske og oss som et felleskap. RESPEKT for at vi er ulike og gjennomgår ulike perioder. Det er ikke nødvendigvis noe galt med noen om de ikke hopper og spretter og smiler. Eller om de hopper og spretter og smiler. Vi er mennesker, skapt i Guds bilde. ÅPENHET for at om du ønsker å sitte, lytte og slappe av, strekke hendene i været eller danse så er det greit. YDMYKHET for vi selv ikke ser hele bildet, og trenger andre, vi er alle ulike lemmer på Krisi kropp. Noen ganger skal vi trøste, noen ganger trenger vi å bli trøstet. Og ikke minst FRIMODIGHET til å være den vi er skapt til å være, å la andre være den de er skapt til å være. Det er ekte åndelighet: å være den Gud har skapt en til å være. I rammen Gud har satt, ikke rammen til mennesker. Og samtidig med dette fortsette å ha en kultur der det er åpenhet for å bli utfordret og til å trø utenfor sin komfortsone, i tiltro til at Gud bærer.

På spørsmål om måter vi kan miste oss selv på svarer Malm «Et spor er falsk åndelighet når du avstår fra din vilje, følelser, kropp eller fornuft».

Åpner vi for en kultur der alle kan slappe av med å være den Gud har skapt dem til, i Hans ramme?

Glimt fra inspirasjonssamling 31. oktober

Torsdag 31. oktober fylte vi Kraftverket med folk fra ulike huskirker for inspirasjonssamling. Kvelden besto blant annet av av en læringsprosess som ble gjort i grupper. Vi jobbet med ulike spørsmål og søkte å definere praksiser for disse problemstillingene:

 

Opp: Hvordan bruke tid med Gud? Hvordan søke Gud?

Inn: Hvordan kan jeg endre adferd til Guds vilje i eget liv? Hvordan følge Jesus/gjøre som Jesus?

Ut: Hvordan dele de gode nyhetene om Jesus? Hvordan lede mennesker til tro på Jesus?

 

Foto av eisenbergalex

 

Svarene som gikk igjen på de forskjellige gruppene var disse:

Praksier for OPP: Be, lytte til Gud, lese Bibelen, lovsynge, ta med Gud i hverdagen, leve i tro

Praksiser for INN: Lytte, Bibel, anvende Guds ord i eget liv, morgenbønn, syndsbekjennelse/ansvarliggjøring, la Gud skape forandring, prioritere Gud, lydighet til Gud, gå i tro, brenne for Jesus

Praksiser for UT: Bønn, bruke tid med andre/bygge relasjoner, ærlighet/åpenhet, søke Gud, medvandring, vise godhet i praksis, dele Guds ord, være tilgjengelig, invitere, bruke tid på de svake i samfunnet

 

De viktigste prakisene vi kom fram til skulle tegnes. Klikk på bildene nedenfor:

 

Det blir flere inspirasjonssamlinger fremover, der vi kommer til å jobbe sammen i grupper, få god undervisning og tilbe sammen. Velkommen 🙂

 

 

Foto på framside  og øverst av Eisenbergalex

Å våkne til en ny sjanse

Pulsen stiger, kroppen spenner seg og mulighetene for å vende tilbake er borte. Nå skal det skje. Jeg har fått åpenbart at Jesu’ andre komme til jorda er noen få timer unna, og jeg må gjøre meg klar til å møte han som er min skaper og dommer. Jeg er fylt av ærefrykt. Alt jeg satte min lit til her på jorda betyr plutselig svært lite. Penger, jobb, eiendeler, planer og utdannelse – hvilken nytte har jeg av det nå? Jeg kjenner et ubehag over hvordan jeg har forvaltet det oppdraget og de mulighetene Gud har gitt meg. Tok jeg det Gud sa på alvor? Hvordan brukte jeg tida mi? Jeg kjenner at hjertet er delt – jeg har jaktet på det verden har å tilby samtidig som jeg har ønsket å følge Herren. Nå er det for sent å endre de livsvalgene som ble gjort. Jeg er ikke lenger så sikker på at jeg vil bli møtt med ordene “Det er bra, du gode og tro tjener”. Plutselig våkner jeg.

Jeg reiser meg opp i senga og konstaterer, med lettelse, at det hele var en drøm. I natt er ikke natten jeg skal fram for Kristi domstol. Ånden minner meg om disse ordene fra 2 Timoteus vers 15: Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte. 

Jeg legger meg til å sove igjen, glad for at jeg igjen skulle få arbeide for Høstens Herre. Hele opplevelsen er en oppvekker, en motivasjon til å fullføre løpet som er lagt forran meg.

Noen vers å lese: Matt 6:19-20, 1Kor 3:11-15 og Matt 25:14-46.

Noe å snakke om: Lever vi som om Jesus mente det han sa? Hvor er det Jesus ønsker å lede oss i dag, som vi ikke går?

Vi elsker fordi Han elsket oss først

Det er blitt sagt at vår største troshandling ikke er å vekke opp de døde, men å tro helt og fullt at Gud elsker oss så mye som Han sier Han gjør. Bibelens ord om Guds kjærlighet til oss sprenger all vår forståelse av Guds karakter, og vår verdi i Hans øyne. Disse ordene trenger vi å utforske, for om mulig kunne gripe noe mer av vår frelsers hjerte.

Salomos Høysang er et kjærlighetsdikt på åtte kapitler, skrevet av Salomo. Diktet skildrer kjærligheten mellom en mann og en kvinne på en dyp og utfyllende måte. Vi får virkelig åpnet øynene for hva Guds hensikt med samlivet er. Samtidig som Høysangen har en historisk og undervisende side om kjærlighetsforholdet mellom en menneskelig brud og brudgom, taler den billedlig om kjærligheten mellom Jesus og kirken. Høysangen forteller om Jesus som er hodestups forelsket i sin brud – som er kirken – vi som tror på Ham. I kapittel fire vers 9 taler brudgommen til sin elskede:

 

Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med et eneste øyekast, med en eneste lenke fra din hals.

 

Bare ved et blikk fra dine øyne er hjertet til Jesus fanget! Har du vært forelsket kan du kanskje kjenne deg litt igjen i hvordan din utkårede fengslet deg med sitt blikk? Jesus elsker sin brud med en intens kjærlighet, og lengter etter å ha fellesskap med henne. Bruden kan være i tvil om sin egen verdighet når hun hører brudgommen si slike ord. Kan det være sant at Jesus vil ha henne, hun som på ingen måte føler seg verdig? Selv om vi ofte kan føle det slik, er vår tvil ubegrunnet. Han sier i vers 7:

 

Alt hos deg er vakkert, min elskede, du er uten feil.

 

Når Jesus ser på sin menighet ser han ingen feil, men en vakker brud som han har sin lyst i. Før du kom til tro på Jesus var du på ingen måte verdig, og på ingen måte ren og rettferdig foran Ham. Men når du omvendte deg fra ditt tidligere liv og kom til tro på Jesus, renset Hans blod deg fra alle synd. Du har blitt en ny skapning, det gamle er forbi, alt er blitt nytt (2 Kor 5:17). Du er nå hans juvel, hans lyst og glede. Jesus sier til sin brud i kapittel 2 vers 10-14:

 

Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom! Nå er vinteren omme, regnet er forbi, det er borte. Landet dekkes av blomster. Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet. Frukten på fikentreet modner, blomsten på vinstokken dufter. Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom! Min due i fjellkløften, i ly under bratte klipper, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen er myk og skikkelsen skjønn.

 

Jesus lengter etter fellesskap med deg, han inviterer deg til å komme! Disse ordene bør gi oss stor frimodighet i bønnen og livet med Jesus, og utfordre oss til å leve enda nærmere Ham. Gud er kjærlighet, og Hans kjærlighet vil sette oss fri fra frykt og tunge byrder. Det gamle testamentet er fullt av rike beskrivelser av Guds kjærlighet til sitt folk. Jeg anbefaler deg å bruke tid på dem, og la Ordet om Hans kjærlighet skape tro, håp og kjærlighet i ditt hjerte:)

Elske forskjelligheten

Eg var på dele og lovsangskveld på Søndag 15 april, og det slår meg hvor mye folk har å dele fra det Gud gjør i livene deres. Vi holdt på i 2 timer og eg måtte bare slutte av selv om flere ville dele. Det er utrolig oppmuntrende å høre å se forskjelligheten som er i fellesskapet. Å eg tror at vi sammen får en bedre forståelse og gir et bedre uttrykk av hvem Jesus er, og av hans sannhet enn eg vil ha alene. Derfor skal vi ikke bar akseptere at vi er forskjellige, men vi må fremeslke forskjellighetene hos hverandre. Det vil si at eg må innta en holdning at når noen tenker annerledes og har andre perspektiv enn mine egne, så trenger eg å høre disse.

 

Ef 4 Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt. Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde. Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep. Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.  

 

Vi trenger hverandre for å få et modent blikk og forståelse av situasjonen. Vi trenger å innta en holdning der vi vet at mitt synspunkt, min forståelse alene er umoden og representerer ikke hele sannheten. Dette øver eg meg på :)

 

Derfor tror eg at det er viktig at vi finner ut hva Gud har gitt deg nåde til å være, og tjener utfra hvem du er og hva du er blitt gitt, og ikke utfra andres forventninger. Vi skal få tjene som vi er med en holdning av at det er bra at andre er forskjellige.

 

Av Kristian Landro

Årsfest

På fredag 30 mars kl 20.00 skal me ha årsfest på Jørpeland Bedehus. Dette gjer me for å oppsumere året og feire den Gud er og det han gjer. Me håper at alle som er med i huskirkene kommer og er med og ferier sammen:) Det blir lovsang, litt undervisning, litt oppsumering og drømmer for det som ligger foran. kom, kom:)

Mye har skjedd i året som har gått som er verdt å feire. Noen har kommet til tro, vi har kommet i konktakt med flere tennåringer, asylsøkere, muslimer, rusavhengige og andre folk vi har relasjoner med. Vi har startet opp flere huskirker, hatt flere GPS kurs, fått bussen “på hjul”, startet med ungdomdmøter osv.

 

Det at aktivitetsnivået er stort betyr ikke at Guds rike nødvendigvis går fram. Me kan styre på med mye uten at Gud får gjøre noe, derfor er min bønn og håp for Strand at me får lytte til det Gud gjer og har på hjerte sitt å gå i det han har lagt klart, det som behager han og hans rike. Det er jo den store forskjellen på å gå i egen kraft elle å gå i Guds kraft. Det eneste som skjer når me øker aktivitetsnivået er at me blir mer travle og opptatt. Det virker ikke som om Jesus hadde det speielt travelt når han gjekk her på jord, selv om han var enormt målbevist og tydelig på ka han ville og koffer han var her og hvordan han skulle prioritere. Han hadde tid for det som spontant dukket opp, samtidig som han kunne prioritere vekk ting viss det ikke tjente oppdraget hans.

 

Matt 15, 21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»

 

Alt handler om hvem me er sendt til, hvem Gud sender oss til og prioritere livene våre rundt det.

 

Selv om det har skjedd gode ting dette året har desverre også mange sluttet å følge Jesus, sluttet i huskirker, satt Jesus på vent, eller bevisst tatt avstand frå et liv med Gud. Det er sikkert mange grunner for det, som er til ettertanke på for oss kristne og de som velger han vekk. Jesus beskriver helt tydelig at det vil være slik, han sammenligner det med når en mann sår såkorn faller ikke alt i god jord, noe faller på hard jord, grunn jord og noe blandt ugress. Mange har det siste året vært igjennom litt tung, krevende og kanskje litt tørr tid det siste året der ting ikke nødvenigvis føles bra å følge Jesus. Eg trur at Gud går dypere med oss i slike perioder der ting blir tatt litt fra oss, og eg trur at det Gud vil gjer i en slik periode er å bygge en sterkrere identitet i oss hvem vi er i Jesus,som kristne. Slik at vårt fundament og måte å se livet rundt oss på er ikke utfra hva vi gjør, hvordan vi ser ut osv, men hvem vi er i Jesus. Hvem vi er vil derfor ha sitt utgangspunkt i hvem Gud er, og dette oppmuntrer meg enormt, frodi Gud er god, han er herre over alle ting, alt er av han og ved han og til han, han være ære i evighet.

 

Gud har ikke gitt oss opp, han er den som holder pakten, han ønsker mer enn oss å se sitt rike komme i Strand. Eg ønsker at han får sin vilje med mitt liv, at eg kan få leve i lydighet mot han å hans ord. Gud e god.

 

Rom 15, 17-19 I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud. Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning, ved mektige tegn og under og ved Åndens kraft, slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristi evangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria(Strand)

 

Av Kristian Landro