Weekend 2019 – en fest i vente (snart fullt)

Det er litt under 4 uker til weekend 2019 og vi gleder oss stort. Det er også gledelig at det allerede nå er ca fullt for de som ønsker å bo på internat.

88 påmeldte, så mange har det aldri vært på en huskirkeweekend!

Vi skal jobbe med romfordeling for å se om vi får plass til noen til. Men det er fortsatt ledig kapasitet om en ønsker å bo i båt, telt eller campingvogn.

Vedlagt er program, det kan forekomme små endringer her. Vi kommer med mer informasjon på mail til dem som er påmeldt når det nærmer seg.

Program weekend

Det gledes 🙂

Vår visjon – dette drømmer vi om

Jesus Kristus i hjemmet og hverdagen. Jesu kjærlighet ut til alle.  

 

Som vi har snakket og skrevet om tidligere har vi i Strand Huskirker i første halvår 2019 jobbet med visjon og veivisere. Det har vært en utrolig kjekk og lærerik prosess hvor vi i tillegg til å se fremover har fått sett på alt det gode som Gud har gjort i og rundt Strand Huskirker siste 10 årene.

Mange har vært involvert i prosessen og kommet med verdifulle innspill både til visjon og veivisere.

Tidligere har vi hatt «Elske Gud og elske mennesker» som vår visjon. Dette tror vi selvfølgelig at vi skal fortsette med. Samtidig så vi behovet for å se enda mer konkret på hvorfor Strand Huskirker finnes. Hva spesielt har Gud gitt oss? Ikke fordi vi tror vi spesielt utvalgt men slik at vi sammen med de andre menighetene i Strand kan være med på det Gud gjør her på stedet og videre utover. Som Jan Torland sa det når han var inne en helg i mars: Puss støvet av visjonen, hold den høyt. Det er når dere vet hvem dere er og tør å være unike dere best kan velsigne andre.

Dette har vi veldig tro på. Vi tror at vi sammen med alle de andre menighetene og forsamlingene i Strand kan bety en forskjell. Men hva er så det Gud har gitt oss som vi skal få forvalte?

Jesus Kristus er og blir den sentrale personen i Strand Huskirker. Derfor ønsker vi en visjon som setter han i sentrum og ikke oss. Videre vil vi at visjonen er med å peker retning fremover. Hva er det Gud har gitt oss som vi skal holde fast på.

Når vi da har sett litt tilbake så ser vi at det er noen sentrale ting som går igjen. Det handler om HJEMMENE, derav huskirker. Vi tror at det å samles i hjemmet er en naturlig og enkel måte å ha felleskap på. Vi merker at i hjemmene brytes fasadene mer ned og en får et mer livsnært forhold til hverandre, og derav gjerne til seg selv og Jesus også. Dette skjer blant annet gjennom å lese Bibelen sammen, be for hverandre, dele liv, ha nattverd og veilede hverandre i etterfølgelsen av Jesus. Alt dette blir gjort mulig og levende gjennom at Gud har gitt oss sin Ånd som vi ønsker skal få prege oss og felleskapene våre i størst mulig grad.

Vi ser også at det har handler om HVERDAGEN. Livet i etterfølgelse av Jesus kan ikke avgrenses til spesielle steder eller tidspunkt som for eksempel en huskirkesamling eller en gudstjeneste. Han er allestedsnærværende. Derfor handler det om å åpne opp for Hans nærvær der vi er, om det er hjemme, på jobben, på fritidsaktiviteten eller i huskirken. Vi har et ønske om å bli preget av Han og Hans kjærlighet der vi er og gi denne videre.

Så har vi et ønske om at andre skal få oppleve den kjærligheten vi selv har opplevd fra Jesus. Dette gjelder alle, fra Strand til andre steder i Norge og verden. Derfor er vi ikke først og fremst opptatt av å bygge menighet her i Strand. Vi vil være opptatt av at hver enkelt blir utrustet til å følge Jesus der han leder dem enda dette betyr at mange gode folk reiser bort. Vi har allerede sett mange som har fått tatt med seg det Gud har vist dem her til andre steder i Norge og verden og dette er noe vi ønsker fortsatt skal skje.

Det er ut fra dette at vi har jobbet frem følgende visjon:

 

Jesus Kristus i hjemmet og hverdagen. Jesu kjærlighet ut til alle.  

 

Denne visjonen ønsker vi å bruke aktivt fremover når vi foretar prioriteringer og når vi skal lede Strand Huskirker i de neste årene.

I denne prosessen har vi også formulert noen veivisere:

 

Elsket

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3:16)

Fundament

«De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene» (Apg 2,42)

Familie

«Og han rakte ut hånden mot disiplene sine og sa: «Se, her er min mor og mine søsken! For den som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mor.» (Matt 12,49-50).

Hverdagslig

«For det er i Ham vi lever, beveger oss, og er til» (Apg 17.28)

Sendt

«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28: 18-20)

 

Disse veiviserne skal, som navnet tilsier, være med å vise vei mot visjonen vår. Det er kjerneverdier som vi tror Gud har vist oss og som har vært viktige i vår historie så langt og som vi vil holde fast på i tiden som kommer.

Disse kommer vi til å skrive og snakke mer utfyllende om i tiden som kommer.

Familiesamlinger høsten 2019

⭐️Familiesamling⭐️

Lengter dere som familie etter å komme nærmere Gud sammen? Da har vi gode nyheter til dere💫
29. September er det kickoff med familiesamling på bedehuset. Vi skal gå igjennom hele bibelen på 11 samlinger. Opplegget er nesten spikret 🤗
Nytt i fra høsten er at dere som familier melder dere på slik at dere får en fast gruppe, og at hver familie får utdelt materiell til opplegget💫
Meld deg og din familie på innen 11. Sept (det er mulig å komme med ønske om det er familier dere gjerne vil være på gruppe med)☺️

Meld dere på til tlf: 98440875

For herlig videopresentasjon av den fine «familiesamlingsgjengen» gå til gruppen til Strand Huskirker på facebook:

https://www.facebook.com/groups/252536684419/permalink/10157417597509420/?notif_id=1564433441772505&notif_t=page_group_post

 

Administrasjonsmedarbeider ønskes

I forbindelse med diverse administrative oppgaver i Strand Huskirker ønsker vi en person som kan hjelpe til på kontoret noen timer i uken. Du vil jobbe tett med Kjetil Andersen og resten av staben. En vil få mulighet til å bidra inn i et viktig arbeid i et godt miljø. Oppgaver er blant annet (men ikke begrenset til):

• Hjelpe stabsleder med oppdatering av hjemmeside og facebookside
• Hjelpe stabsleder med det praktiske rundt arrangement i regi Strand Huskirker (storsamling, weekend o.l)
• Koordinere oppfølging av ledere
• Skrive referat etter stabsmøter
• Hjelpe stabsleder i andre diverse administrative oppgaver

En bør kunne møte 2-4 timer i uken på dagtid. Arbeidet er på frivillig basis.

Ta kontakt med Kjetil på kjetil@strandhuskirker.no eller på 920 10 278.

Er vi åndelige nok?

«Jesus gråt» (Joh 11.35). Dette er Bibelens korteste vers. Og det inngår i en interessant situasjon. 9 vers senere har Jesus vekket opp sin døde venn Lasarus. I noen vers før leser vi også at Jesus ble «opprørt og rystet i sitt innerste». I beretningen om Lasarus får vi et godt innblikk i Jesu to naturer. At han var 100% menneske med de følelsene han her viser og 100% Gud med at han vekker Lasarus opp fra de døde. Videre i teksten ønsker jeg å bruke blant annet Jesus som eksempel på hva sann åndelighet er og hvordan vi har en tendens til å gjøre det innviklet for oss selv.

Det er ikke bare i fortellingen om Lasarus at vi ser Jesus viser følelser. Han ble redd og ble oppgitt over sine venner i Getsamane (Luk 22 39-46), han ble sint på dem som drev handel i templet (Mark 11.15ff) og på disiplene som ville jage barna bort (Mark 10.13ff). Han viste glede og jublet (Lukas 10:21) Jesus viste de samme følelsene som vi kjenner på daglig. Det som også er verdt å merke seg er at Johannes og de andre som skrev ned evangeliene syntes at dette var verdt å ta med. Når Jesus vekker opp en mann fra de døde mener altså Johannes at det er på sin plass å nevne at han var oppskaket og at han gråt. Hva kan vi som enkeltmennesker og menighet lære av dette?

Det har til alle tider vært slik at mennesker som er tett på hverandre blir påvirket av hverandre. Dette fører etter hvert til at det skapes noe vi kan kalle en kultur; et sett av regler og normer (gjerne uskrevne) som en føler en bør følge for å være del av felleskapet. Dette gjelder også kristne felleskap, og vi i Strand Huskirker er ikke noe unntak. Hvordan forholder vi oss da til at vi er mennesker skapt i Guds bilde, at vi har de samme følelsene som det Jesus viste når han vandret rundt på jorden? Tar vi på alvor at ikke alle er som meg selv? Og at vi alle går gjennom ulike perioder I livet som vi opplever ulikt?

Dersom vi leser Salmene i GT ser vi at følelsene til salmistene virkelig får utløp! De roper ut det de føler, og det til ingen ringere enn Gud! Det er befriende å se ærligheten i bønnene. Vi ser også at Jesus flere ganger henvender seg til Far, eller henviser til Skriften både når han lovpriser, er sint eller i sorg. Forfatter og veileder Magnus Malm sier i et intervju med avisen Dagen (08.04.2014) at «Men så si det til Gud da! Its OK to disagree with God. Ikke gruble over det ondes problem, for det vil aldri bli løst. Si til Gud hva du synes om dette og se hva som skjer.» Jeg tror noe skal vi ta på alenerom med Gud, en god venn eller en sjelesørger. Alt passer ikke å ta foran mange folk. Det er likevel viktig at vi ikke tar på oss «masken» åndelighet når vi går ut blandt folk Og det er like viktig at vi ikke skaper en kultur hvor noen føler dette er nødvendig.

En slik falsk åndelighet er en felle, eller kall det en grøft, kristne har gått i og står i fare for å gå i til alle tider. Vi har en motstander som ønsker å få oss til å spore av, og hva er vel ikke da bedre enn å bruke det mange søker etter, å være eller bli reknet som åndelige? I dette har det opp igjennom tidene blitt laget mange idealer av; hva som er åndelig. Hva som er rammen for hvilke følelser som skal vises og hvordan en skal opptre. I vår tradisjon kan vi trekke frem retninger av den pietistiske arv som har satt spor til våre dager. Pietismen hadde med seg mange gode og viktige trekk men i mange tilfeller ble det åndelige idealet at en skulle være alvorlig og seriøs i møte med Vår Herre. Og dette ble egentlig malen for live tellers også. Det ble ikke gitt rom for de ekte følelsene. En kultur som dette skaper ofte en motkultur og det vil mange si har skjedd her også. Idealet har fått fra å være alvorlig og seriøs til at en skal være glad og fornøyd, en «glakristen». Helst hele veien. Tanken er bra, men gir det noe mer rom for oss mennesker å være dem vi er fullt ut? Mellom disse ytterpunktene kan en finne mange eksempler på det samme. Så hva er da riktig? Og hvor står vi som menighet?

Jeg har ingen fasit. Men jeg tror at jeg har noen gode tanker, som gjelder for meg og deg som enkeltmenneske og oss som et felleskap. RESPEKT for at vi er ulike og gjennomgår ulike perioder. Det er ikke nødvendigvis noe galt med noen om de ikke hopper og spretter og smiler. Eller om de hopper og spretter og smiler. Vi er mennesker, skapt i Guds bilde. ÅPENHET for at om du ønsker å sitte, lytte og slappe av, strekke hendene i været eller danse så er det greit. YDMYKHET for vi selv ikke ser hele bildet, og trenger andre, vi er alle ulike lemmer på Krisi kropp. Noen ganger skal vi trøste, noen ganger trenger vi å bli trøstet. Og ikke minst FRIMODIGHET til å være den vi er skapt til å være, å la andre være den de er skapt til å være. Det er ekte åndelighet: å være den Gud har skapt en til å være. I rammen Gud har satt, ikke rammen til mennesker. Og samtidig med dette fortsette å ha en kultur der det er åpenhet for å bli utfordret og til å trø utenfor sin komfortsone, i tiltro til at Gud bærer.

På spørsmål om måter vi kan miste oss selv på svarer Malm «Et spor er falsk åndelighet når du avstår fra din vilje, følelser, kropp eller fornuft».

Åpner vi for en kultur der alle kan slappe av med å være den Gud har skapt dem til, i Hans ramme?