På fredag 30 mars kl 20.00 skal me ha årsfest på Jørpeland Bedehus. Dette gjer me for å oppsumere året og feire den Gud er og det han gjer. Me håper at alle som er med i huskirkene kommer og er med og ferier sammen:) Det blir lovsang, litt undervisning, litt oppsumering og drømmer for det som ligger foran. kom, kom:)

Mye har skjedd i året som har gått som er verdt å feire. Noen har kommet til tro, vi har kommet i konktakt med flere tennåringer, asylsøkere, muslimer, rusavhengige og andre folk vi har relasjoner med. Vi har startet opp flere huskirker, hatt flere GPS kurs, fått bussen “på hjul”, startet med ungdomdmøter osv.

Det at aktivitetsnivået er stort betyr ikke at Guds rike nødvendigvis går fram. Me kan styre på med mye uten at Gud får gjøre noe, derfor er min bønn og håp for Strand at me får lytte til det Gud gjer og har på hjerte sitt å gå i det han har lagt klart, det som behager han og hans rike. Det er jo den store forskjellen på å gå i egen kraft elle å gå i Guds kraft. Det eneste som skjer når me øker aktivitetsnivået er at me blir mer travle og opptatt. Det virker ikke som om Jesus hadde det speielt travelt når han gjekk her på jord, selv om han var enormt målbevist og tydelig på ka han ville og koffer han var her og hvordan han skulle prioritere. Han hadde tid for det som spontant dukket opp, samtidig som han kunne prioritere vekk ting viss det ikke tjente oppdraget hans.

Matt 15, 21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»

Alt handler om hvem me er sendt til, hvem Gud sender oss til og prioritere livene våre rundt det.

Selv om det har skjedd gode ting dette året har desverre også mange sluttet å følge Jesus, sluttet i huskirker, satt Jesus på vent, eller bevisst tatt avstand frå et liv med Gud. Det er sikkert mange grunner for det, som er til ettertanke på for oss kristne og de som velger han vekk. Jesus beskriver helt tydelig at det vil være slik, han sammenligner det med når en mann sår såkorn faller ikke alt i god jord, noe faller på hard jord, grunn jord og noe blandt ugress. Mange har det siste året vært igjennom litt tung, krevende og kanskje litt tørr tid det siste året der ting ikke nødvenigvis føles bra å følge Jesus. Eg trur at Gud går dypere med oss i slike perioder der ting blir tatt litt fra oss, og eg trur at det Gud vil gjer i en slik periode er å bygge en sterkrere identitet i oss hvem vi er i Jesus,som kristne. Slik at vårt fundament og måte å se livet rundt oss på er ikke utfra hva vi gjør, hvordan vi ser ut osv, men hvem vi er i Jesus. Hvem vi er vil derfor ha sitt utgangspunkt i hvem Gud er, og dette oppmuntrer meg enormt, frodi Gud er god, han er herre over alle ting, alt er av han og ved han og til han, han være ære i evighet.

Gud har ikke gitt oss opp, han er den som holder pakten, han ønsker mer enn oss å se sitt rike komme i Strand. Eg ønsker at han får sin vilje med mitt liv, at eg kan få leve i lydighet mot han å hans ord. Gud e god.

Rom 15, 17-19 I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud. Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning, ved mektige tegn og under og ved Åndens kraft, slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristi evangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria(Strand)

Av Kristian Landro